Olav den helliges saga

«Olav den helliges saga» er den mest omfangsrike av Snorres kongesagaer. Sagaen forteller om Olav Haraldssons bragder i ungdommen og om kampen hans for å bli konge og for å innføre kristendommen i landet. Akkurat som ættesagaene er kongesagaene til Snorre ei blanding av historie og diktverk. Fortellemåten, personskildringene og den fyndige, knappe stilen har kongesagaene felles med islendingesagaene.

Olav Haraldsson er sønn av en norsk småkonge og født på Ringerike rundt år 995. Det eksakte fødselsåret er usikkert. Tolv år gammel drar han på sin første vikingferd. Snorre forteller at han har villskapen, eventyrlysten og de egenskapene som skal til for å bli en god viking.

Først reiser han til østersjølandene, deretter til Danmark og England. 16 år gammel er han med på å plyndre Canterbury. Etter flere tokt i England drar han til Normandie i Nord-Frankrike, der han lar seg døpe i Rouen. Her får han mange kristne impulser og blir påvirket av fortellinger om helter og overnaturlige hendinger.

På vei hjem til Norge er han innom London, der han gir kong Adalråd en hjelpende hånd mot danene. London Bridge blir revet i 1015 i kampen mot danske Knut den mektige, og Olav blir lønnet av kong Adalråd for hjelpa. Olav kommer hjem til et splitta Norge som i stor utstrekning er et ættesamfunn styrt av småkonger og høvdinger. Det er med andre ord lite rom for å innføre kristen tro, men Olav har likevel et prosjekt han tror på, og som han er villig til å gjennomføre med kamp. Olav blir konge på Østlandet, seinere i Vika (Oslofjordområdet) og på Agder. Deretter reiser han nordover, og etter noen år er han konge over både Sør-Norge og Trøndelag.

Kristendommen begynner å få fotfeste, men mest i navnet. Folk flest tar ikke den kristne troen så nøye, selv om lagtinga rundt om i landet har vedtatt at kristendommen skal innføres. Snorre forteller at Olav går fram med hard hånd, og det hendte at folk blei drept dersom de nektet å godta den nye troen.

I 1023 holdes det kirkemøte på Moster. Her blir kirka knyttet til kongen som ei statskirke, og det blir utarbeidet kirkelover. Olav har fire engelske biskoper med seg under møtet. Loven er omtalt som «det store sedskiftet», og lovteksten åpner slik:

Det første i lova vår er at vi skal bøye oss mot aust og be Kvitekrist om godt år og fred, at vi må halde landet vårt bygd og drotten vår ved helse. Han vere vår venn og i hans venner, og Gud vere venn for oss alle.

Under kirkemøtet på Moster blir det blant annet vedtatt forbud mot flerkoneri, forbud mot å sette ut barn som er uønsket, og forbud mot å selge treller. Dessuten blir det bestemt at alle døde skal gravlegges i vigslet jord. Olav reiser rundt og snakker om kristenretten, men han møter mye motstand fra bøndene. Olav truer bøndene med tap av jord og eiendom. På den måten skaffer kongen seg mange uvenner.

I 1028 kommer Knut den mektige (konge over Danmark og England) til Norge med 50 krigsskip. Olav blir sveket av sine egne hærmenn og må flykte. Han reiser med sønnen Magnus og kona Astrid, som er datter av svenskekongen, til Gardarike (Russland). Der slår de seg ned hos svenske slektninger.

Etter ei stund har Olav en drøm der Olav Tryggvason viser seg for ham og oppfordrer ham til å følge Guds vilje og reise tilbake til Norge. I tillegg får Olav vite at Håkon Ladejarl, som Knut den mektige har innsatt som jarl over Norge, er omkommet i et skipsforlis. Han samler mennene sine og drar til Trøndelag, der han vet han vil møte den sterkeste motstanden. Han er fullt klar over at det er et vågestykke, men går med den innstillinga at det får bære eller briste.

Like før slaget på Stiklestad drømmer han at han klatrer opp en stige som når helt til himmelen. Han lover mennene sine at Gud vil gi dem større lønn enn gleda over verdslige ting. De kjemper modig mot overmakta, men må gi tapt. Olav faller på Stiklestad 29. juli 1030.

Snorre framstiller Olavs fall som en martyrdød, og etter slaget på Stiklestad får fortellinga om Olavs død status som en kristusliknende helgenfortelling. En bonde fra Stiklestad tar med seg liket av Olav og gravlegger det der Nidarosdomen står i dag. Snart begynner folk å tenke på Olav som en hellig mann. Det blir fortalt historier om underlige ting som skjer ved grava hans: Blinde får tilbake synet, og sjuke folk blir friske etter å ha rørt ved Olavs grav. Olav blir opphøyd til katolsk helgen.

I 1070 starter bygginga av Nidarosdomen, og kirka står ferdig rundt år 1300. Nidaros blir det viktigste pilegrimsmålet i Norden gjennom hele middelalderen, og kirka er fortsatt et viktig sted for pilegrimer.