Hopp til innhold

Litterære tekster

Kjerringa mot strømmen

I denne teksten tar Camilla Collett utgangspunkt i eventyret fra folkediktninga, men gjør stoffet til sitt. Kjerringa mot strømmen har på mange måter blitt et ideal for mange som kjemper for kvinners rett til å delta i samfunnet på lik linje med menn.

LK20LK06

Camilla Collett regnes som Norges første feminist. I denne filmen forteller tekstforfatter Birgitte Kleivset om hvorfor Collett var opptatt av eventyret "Kjerringa mot strømmen". Tegneseriekunstner Ronny Haugeland lytter og tegner.

"Mot strømmen" (1879)

Mot strømmen! "Kjerringa mot strømmen" heter det på godt norsk. Å ja, hvorfor ikke kjerringa mot strømmen! Vi har et kostelig gammelt folkesagn med slik tittel. En sann verdensallegori, en av de dypsindigste, skjules deri. De lam-fromme eventyrprinsessenes tid er forbi. Vi tror ikke mer på at hun rører Prins Frost ved å smigre ham og med klaprende tenner forsikre at hun har det så deilig hos ham. Heretter får vi «Kjerringa mot strømmen», som heller går under enn gir opp sin overbevisning:

Kona som påstod at det skulle brukes saks, mannen holdt på sitt: kniven. Derom trettes de i det uendelige. Og da hun ikke ville gi seg, men ble ved med å påstå saksen, tok han henne med for å avgjøre all trette: Du har vel mistet det lille vettet du hadde nå, og dykket henne ned i elven. Da rakte hun hånden opp over vannet og klippet med fingrene. Og slik vil jeg bli ved å klippe og klippe de seige strengene som binder oss til den gamle trelldom, bli ved, bli ved inntil stemmen lyder over en gravhøyde.

Kilde

Collett, Camilla. Mod Strømmen I–II (artikler) 1879–85.

Sist oppdatert 22.06.2022
Skrevet av Heidi Mobekk Solbakken og Ragna Marie Tørdal

Læringsressurser

Romantikk 1800–1850