Egenvurdering
Egenvurdering for emnet mediebruk og mediepåvirkning
Her kan du sjekke kunnskapene dine om emnet mediebruk og mediepåvirkning. Hva har du fått med deg? Vurder forståelsen din av dette emnet.

Hvilken oversikt har du over emnet?
- Jeg kan gjøre rede for ulike typer forskning på mediebruk.
- Jeg kan gjøre rede for teorier om mediepåvirkning.
- Jeg kan forklare fagbegrepene opinionsleder, tostegshypotesen og dagsordenfunksjon.
- Jeg kan drøfte medienes påvirkning på individ og samfunn.
- Jeg kan reflektere over hva mediebruk har å si for identitetsutvikling.
- Jeg har kjennskap til hvordan influensere kan påvirke holdninger og handlingsmønster til målgrupper.
- Jeg kan forklare fagbegrepet mediepanikk.
Begreper
Regler for bruk av bildet:
- Det er bare den som har laget innholdet som kan endre, publisere og gi andre rett til å bruke innholdet.
- Tittel: Vlogger streamer live
- Opphaver: Shutterstock
- Rettighetshaver: Leverandør ntb
- Kilde: https://bilder.ntb.no/r/preview/microstock/1338120167
tostegshypotesen
Tostegshypotesen er en medieteori som handler om at et budskap går fra massemedia til et mindre antall mottakere, som så gjennom personlig kommunikasjon bringer budskapet videre til et større antall mennesker.
viral markedsføring
Viral markedsføring er markedsføring som bruker sosiale medier for å spre oppmerksomhet om eller selge en vare. Når brukerne sender markedsføringen videre på eget initiativ, kan innholdet spre seg som et virus.
opinionsleder
En opinionsleder er en person som øver innflytelse på andres holdninger eller påvirker deres beslutninger. Internettprofiler med mange følgere kan betegnes som digitale opinionsledere.
influenser
En influenser er en person som ytrer seg offentlig i sosiale medier for å påvirke følgerne sine.
mediepåvirkning
Mediepåvirkning kan beskrives som medienes virkninger i samfunnet og innflytelse på enkeltmenneskers holdninger og atferd.
dagsordenfunksjon
Dagsordenfunksjon er den rollen massemediene har når de bestemmer hvilke saker som skal presenteres til publikum.
kultivasjonsteori
Kultivasjonsteorier handler om hvordan mediene, gjennom måten de framstiller verden på, kan påvirke og endre holdningene våre over tid. Den amerikanske medieforskeren George Gerbner hevder at personer med høyt medieforbruk vil bli påvirket av det bildet mediene skaper av verden. De vil altså bli «kultivert» inn i og formet av medienes oppfatning og gjengivelse av virkeligheten.
portvakt
I mediefag brukes begrepet portvakt om de eller det som sorterer og redigerer den informasjonen vi får tilgang til. I tradisjonelle medier, som aviser, radio og TV, er det redaksjonelle medarbeidere som velger ut hva som skal publiseres. I sosiale medier er informasjonen som møter oss, i stor grad styrt av av algoritmer som tar utgangspunkt i informasjon om våre personlige preferanser.
allmektige medier
I massemedienes barndom, i 1920- til 1940-årene, ble mediene oppfattet som «allmektige». Oppfatningen var at mediene hadde en sterk og direkte påvirkning på et ensartet publikum. På denne tida trodde forskerne at mennesker som ble utsatt for påvirkning fra mediene, ukritisk ville sluke budskapet. Medietilbudet var begrenset, og de fleste hadde lite medieerfaring.
avmektige medier
I årene etter andre verdenskrig ble medieforskere opptatt av at mediene var «avmektige», altså uten egen påvirkningskraft. Det som primært styrer holdningene og handlingene våre, er mennesker vi ser opp til og stoler på. Derfor er mediene avhengige av hjelp fra såkalte opinionsledere for å fremme budskapet sitt.
mektige medier
På 1970-tallet begynte folk å bruke mediene i større grad, og det var derfor vanskelig å forsvare synet på at mediene ikke hadde makt til å påvirke. På denne tida gikk forskerne over til å beskrive mediene som «mektige». Denne teorien går ut på at mediene har relativt stor påvirkningskraft på publikum, samtidig som mediene har en langsiktig påvirkning, både på individnivå og på samfunnsnivå.
bruksstudier
Bruksstudier er et forskningsfelt innenfor medievitenskapen som er opptatt av hvordan og hvorfor folk bruker medier.
resepsjonsforskning
Resepsjonsforskningen undersøker hvilken mening publikum får ut av å tolke medieinnhold. I denne forskningstradisjonen blir publikum sett på som aktive fortolkere av medias budskap, og ulike mottakere tolker budskap på ulike måter.
Meningen oppstår når vi som mottakere tolker og anvender teksten. For eksempel fikk Ole Paus sin sang "Mitt lille land" en ny og utvidet mening i tida etter angrepet på regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011.
mediepanikk
Mediepanikk er definert som en uro og bekymring for hvilken risiko nye medier og ny medieteknologi utgjør, spesielt for sårbare grupper som barn og unge.