Tostegshypotesen er en medieteori som handler om at et budskap går fra massemedia til et mindre antall mottakere, som så gjennom personlig kommunikasjon bringer budskapet videre til et større antall mennesker.

Viral markedsføring er markedsføring som bruker sosiale medier for å spre oppmerksomhet om eller selge en vare. Når brukerne sender markedsføringen videre på eget initiativ, kan innholdet spre seg som et virus.

En opinionsleder er en person som øver innflytelse på andres holdninger eller påvirker deres beslutninger. Internettprofiler med mange følgere kan betegnes som digitale opinionsledere.

En influenser er en person som ytrer seg offentlig i sosiale medier for å påvirke følgerne sine.

Mediepåvirkning kan beskrives som medienes virkninger i samfunnet og innflytelse på enkeltmenneskers holdninger og atferd.

Dagsordenfunksjon er den rollen massemediene har når de bestemmer hvilke saker som skal presenteres til publikum.

Kultivasjonsteorier handler om hvordan mediene, gjennom måten de framstiller verden på, kan påvirke og endre holdningene våre over tid. Den amerikanske medieforskeren George Gerbner hevder at personer med høyt medieforbruk vil bli påvirket av det bildet mediene skaper av verden. De vil altså bli «kultivert» inn i og formet av medienes oppfatning og gjengivelse av virkeligheten.

I mediefag brukes begrepet portvakt om de eller det som sorterer og redigerer den informasjonen vi får tilgang til. I tradisjonelle medier, som aviser, radio og TV, er det redaksjonelle medarbeidere som velger ut hva som skal publiseres. I sosiale medier er informasjonen som møter oss, i stor grad styrt av av algoritmer som tar utgangspunkt i informasjon om våre personlige preferanser.

I massemedienes barndom, i 1920- til 1940-årene, ble mediene oppfattet som «allmektige». Oppfatningen var at mediene hadde en sterk og direkte påvirkning på et ensartet publikum. På denne tida trodde forskerne at mennesker som ble utsatt for påvirkning fra mediene, ukritisk ville sluke budskapet. Medietilbudet var begrenset, og de fleste hadde lite medieerfaring.

I årene etter andre verdenskrig ble medieforskere opptatt av at mediene var «avmektige», altså uten egen påvirkningskraft. Det som primært styrer holdningene og handlingene våre, er mennesker vi ser opp til og stoler på. Derfor er mediene avhengige av hjelp fra såkalte opinionsledere for å fremme budskapet sitt.

På 1970-tallet begynte folk å bruke mediene i større grad, og det var derfor vanskelig å forsvare synet på at mediene ikke hadde makt til å påvirke. På denne tida gikk forskerne over til å beskrive mediene som «mektige». Denne teorien går ut på at mediene har relativt stor påvirkningskraft på publikum, samtidig som mediene har en langsiktig påvirkning, både på individnivå og på samfunnsnivå.

Bruksstudier er et forskningsfelt innenfor medievitenskapen som er opptatt av hvordan og hvorfor folk bruker medier.

Resepsjonsforskningen undersøker hvilken mening publikum får ut av å tolke medieinnhold. I denne forskningstradisjonen blir publikum sett på som aktive fortolkere av medias budskap, og ulike mottakere tolker budskap på ulike måter.

Meningen oppstår når vi som mottakere tolker og anvender teksten. For eksempel fikk Ole Paus sin sang "Mitt lille land" en ny og utvidet mening i tida etter angrepet på regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011.

Mediepanikk er definert som en uro og bekymring for hvilken risiko nye medier og ny medieteknologi utgjør, spesielt for sårbare grupper som barn og unge.