Analyse og tolkning av statistiske data

Data er informasjon som vi henter inn om et fenomen som vi ønsker å finne ut noe om. Flere kommersielle aktører, som for eksempel TNS Gallup, skaffer til veie slike statistiske data på bestilling. De kan for eksempel tallfeste hvor mange mobiltelefoner som selges i Norge hvert år, eller hvor mange som ser på et TV-program på en bestemt ukedag.

Av og til består den gruppa, eller populasjonen, vi undersøker, av hele Norges befolkning. Vi vet for eksempel hvor mange i Norge som betaler TV-lisens. Men dersom vi skal finne ut hvor mange unge i Norge mellom 16 og 24 år som har mobil, kan vi ikke spørre alle. Vi må gjennomføre en spørreundersøkelse blant et utvalg av informanter i denne aldersgruppa. Spør vi tusen ungdommer som kommer fra ulike steder i Norge, som tilhører ulike sosiale grupper, og der utvalget består av like mange gutter som jenter, har vi et representativt utvalg. Dersom 980 av disse ungdommene har mobiltelefon, kan vi regne det som sannsynlig at 98 % av alle norske ungdommer i denne aldersgruppa har mobil.

Dersom vi ønsker å finne ut om unge i aldersgruppa 16 til 20 år skiller seg ut fra eldre i aldersgruppa 67 til 79 år, må vi i tillegg spørre et representativt utvalg blant eldre, og deretter sammenligne de tallene vi har samlet inn.

Husk at de tallene vi sammenligner, må være sammenlignbare. Antallet personer som har mobil (totalt 980) i det utvalget vi undersøkte, er et eksempel på det vi kaller absolutte tall. Men når vi sier noe om hvor stor andel av befolkningen i denne aldersgruppen som har mobil, oppgir vi det i prosenttall (98 %). Når vi skal sammenligne data fra to ulike grupper, må vi passe på å bruke samme type tall, i dette tilfellet prosenttall.

Statistiske tall presenteres gjerne i form av tabeller eller diagrammer. Tabeller og diagrammer gjør det enklere å få oversikt når vi skal analysere og tolke tallmateriale, og det er også et viktig hjelpemiddel når du skal presentere statistisk informasjon for andre. I matematikkfaget lærer du mer om hvordan du kan lese og forstå tabeller og grafiske framstillinger, og hvordan du selv kan formidle slik informasjon til andre.

Når vi tolker statistisk materiale, gjør vi det med utgangspunkt i kunnskap vi allerede har om det fenomenet vi studerer. Vi leter da gjerne etter årsakssammenhenger, forklaringer eller støtte for hypoteser vi har laget om hvordan ting henger sammen. Det er fristende å trekke raske konklusjoner som stemmer overens med det du har forestilt deg i forkant. Tenk derfor nøye gjennom om de statistiske dataene kan tolkes på flere måter.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvar for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge. Det har de hatt siden 1876. På SSBs nettsider finner du mye spennende statistisk materiale om medier og mediebruk, og verktøy som gjør det mulig å få ut de tabellene du ønsker å studere.