Journalistiske sjangre

Når journalisten har hentet inn informasjon fra ulike kilder, er tida kommet for å lage det journalistiske produktet. Journalisten må velge en passende sjanger til innholdet.

En objektiv tekst bygger på etterprøvbare fakta, og den gir ikke uttrykk for journalistens egne meninger. Subjektiv journalistikk kalles også for meningsjournalistikk, her kommer journalistens egen mening til syne. Selv om innholdet er personlig og preget av journalistens synspunkter, er det viktig at journalisten holder seg til fakta. Noen objektive sjangre låner elementer fra subjektive sjangre, og disse kalles hybridsjangre.

En journalistisk sjanger skiller seg ut fra andre medietekster ved at den forteller om hendelser som virkelig har funnet sted, og den bygger på etterprøvbare fakta. Vi kan dele journalistiske sjangre inn i tre grupper:

• nyheter, objektive sjangre

• kommentar/meningsytringer, subjektive sjangre

• feature, hybridsjangre

Objektiv journalistikk bygger på etterprøvbare fakta og lar flere parter komme til orde. Objektive sjangre dokumenterer påstander og gir ikke uttrykk for journalistens egne meninger. Nyhetsartikkel, notis og bakgrunnsartikkel er noen eksempler på objektive sjangre.

Nyhetsartikkel

Nyhetsartikkelen er den mest vanlige avissjangeren. Nyhetsartikkelen forteller fakta om noe som har hendt, og belyser ofte hendelsen fra ulike sider. Teksten skal gi svar på spørsmålene hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan og utformes i en omvendt pyramidestruktur, der det viktigste kommer først.

Nyhetssaker i radio og TV

I radio og på TV er det ofte nyhetssakene som formidler informasjon om aktuelle hendelser. Nyhetsinnslagene er gjerne korte og består av aktuelle intervjuer, som bindes sammen av voicer/blokker. En voice eller blokk er et sammendrag av informasjon som journalisten har fått fra ulike kilder.

Lytt til nyhetssaken «Stortinget rammet av dataangrep» på NRK nyhetsmorgen-radio.

Nyheter i kortform

På radio og TV brukes ofte betegnelsen nyhetsmelding om nyheter i kortform. Nyhetsmeldinger blir lest opp av en programleder i studio og brukes ofte i korte nyhetssendinger på radio og TV.

Avis-notisen er en usignert melding i tekstform, med kort og effektiv informasjon som formidler kjernen i nyheten. Se eksempelet under:

Bakgrunnsartikkelen

Bakgrunnsartikkelen er også en objektiv sjanger, den forteller om bakgrunnen for det som har hendt. Det kan være historiske hendelser, vitenskapelige teorier eller politiske beslutninger som er viktige for å forstå de dagsaktuelle hendelsene.

Sjangeren finner vi også igjen i aktualitetsprogrammer i radio og TV, for eksempel Urix på NRK1 eller Kort fortalt, som er rettet mot unge.

I subjektive sjangre kommer journalistens egen mening til syne. Selv om innholdet er personlig og preget av journalistens synspunkter, er det viktig at journalisten holder seg til fakta. Eksempler på subjektive sjangre er kommentarer og meningsytringer.

Kommentar

En kommentar gir uttrykk for journalistens oppfatninger av en sak, den er personlig og subjektiv, og den er gjerne basert på utfyllende bakgrunnskunnskap. Kommentarer presenteres ofte i en egen spalte.

Leder

Lederartikkelen er redaktørens eller redaksjonens kommentar til en aktuell sak eller hendelse. Lederartikkelen har en fast plass i avisen og er oftest rammet inn og skilt ut på en tydelig måte. Lederen legger fram avisens offisielle syn på aktuelle saker. Det er ofte sjefredaktøren som står bak lederartikkelen, men den kan også være produsert av andre i redaksjonen.

Feature-reportasje og portrettintervju blir kategorisert som hybridsjangre, det vil si objektive sjangre som låner elementer fra subjektive sjangre. Dette er sjangre med en personlig vri, men de bygger på etterprøvbare fakta.

Feature-reportasje

Feature-reportasjen kan beskrives som en mellomting mellom en journalistisk og en litterær tekst. Journalisten bruker litterære virkemidler for å gi leseren eller lytteren både en intellektuell og en følelsesmessig opplevelse.

Sjangeren er mest vanlig i avisenes helgebilag og krever at journalisten har god tid og en spesiell evne til å formulere seg. Featurejournalistikk omtales derfor som journalistikkens Rolls-Royce.

Les denne feature-reportasjen fra NRK: Nå vil Sara prøve på nytt.

Portrettintervju

Målet med et portrettintervju er å gå i dybden og gi publikum ny kunnskap om en aktuell person i nyhetsbildet. Dette er en sjanger der journalisten bruker sanser og litterære virkemidler for å lage saken.

Portrettintervju med Sophie Elise i magasinet Elle.