Retten til privatliv og personvern
Personvernet sikrer oss retten til å tenke og diskutere fritt uten å bli overvåket og kontrollert. Og det sikrer at personlige opplysninger ikke "kan bli trukket fram og gjort til allmenn oppmerksomhet". Les mer om det på Datatilsynets side "Hva er personvern?".
Tenk bare hvis vi ikke hadde et slikt vern. Da kunne hvem som helst ha satt opp kamera i garderoben, filmet det som foregikk, og lagt det ut på Internett, uten fare for å bli straffet for det. Og hvis noen fikk tak i nakenbilder av deg, kunne de spre bildene i sosiale medier, trykke dem opp på plakater og henge dem overalt på skolen. Man kunne spredd hat og rasisme, og man kunne unnskyldt alt med: "Ja, men jeg har jo ytringsfrihet!"
Slik er det heldigvis ikke!
Tenk etter!
- Deler du mye eller lite informasjon om deg selv?
- Hvor går grensen din for hva andre kan dele om deg?
- Hvor går grensen din for hva du selv deler om deg selv?
- Hvor går grensen din for hva du deler om andre?
- Husker du å spørre andre om lov?
NRK filmet to jenter som var beruset, i en hotellobby, og tok med klippene i et program som het Fylla. I dette tilfellet kan retten til personvern brukes som argument for at NRK ikke burde vist klippet.
På den andre siden kan det være i allmennhetens interesse å vite mest mulig om ungdom og rus. Journalistikk som viser hva som faktisk skjer i sene kveldstimer, kan derfor begrunnes i prinsippene om pressens frihet til å belyse alvorlige samfunnsproblemer.
Slike dilemmaer, der journalisten må veie mellom hensynet til ytrings- og pressefrihet og hensynet til personvern og privatliv, er typisk for saker der folk har gått til søksmål mot pressen.