En synopsis er en kort skriftlig tekst som brukes i filmproduksjon for å skissere handlingen i en film.

Synopsisen beskriver viktige punkter i dramaturgien, som anslag, presentasjon, konfliktopptrapping, vendepunkt, klimaks og løsning. Den inneholder også informasjon om hovedkarakteren (protagonisten) og mostanderen (antagonisten).

Normalperspektiv er det synet vi har i øyehøyde. En kameravinkel kan stilles inn etter normalperspektiv eller under og over dette.

Med et ultratotalt utsnitt vises hele fokuspunktet og omgivelsene rundt. Fotograferer du en person, vil bildet vise hele personen og hvilke omgivelser personen befinner seg i.

En dolly (skinnetralle) er en tralle med hjul som beveger seg på skinner. I videoproduksjoner plasseres kameraet på en dolly for å få det til å bevege seg stødig framover, bakover eller til sidene.

Et storyboard er en bildeframstilling av et manus og ”tegner” det publikum skal se. Storyboardet gir oversikt over alle bildeinnstillingene du trenger for å fortelle historien din.

Bildeutsnittet total viser fokuspunktet eller personen fra topp til tå. Utsnittet framhever personen(e) og er mindre fokusert på omgivelsene.

Fugleperspektiv er når kameravinkelen er plassert over normalhøyde. Dette perspektivet kan brukes for å gjøre personer små eller skape følelsen av å fly eller svimmelhet.

Utsnittet halvtotal viser halve fokuspunktet. En person vil vises omtrent fra livet og opp, eventuelt til og med hendene.

Bildeutsnittet nær er vanlig å bruke i portretter. Hodet og eventuelt halsen til personen fyller bildet. Skuldrene er vanligvis utelatt.

Bildeutsnittet halvnær viser personen med hodet og skuldrene, omtrent ned til armhulene eller øverste del av brystet.

Et ultranært utsnitt går enda tettere på motivet enn utsnittet nær. Det fokuserer ofte på en detalj i motivet, for eksempel øyne eller munn.

Fokus er å stille bildet skarpt ved å vri på fokusringen på objektivet på et kamera. Fokus kombineres ofte med å zoome inn på motivet.

Et opptaksformat for film er et mål på oppløsningen av videobildene, altså hvor mange piksler bildene inneholder.

Full HD (1920 x 1080) er for eksempel vanlig oppløsning for opptak med et enkelt videokamera. Da har bildene 1920 linjer med piksler horisontalt og 1080 linjer med piksler vertikalt.

Hvitbalanse er en innstilling i kameraet som justerer fargetemperatur på film eller foto. Navnet kommer av at det som ser hvitt ut for øyet også blir hvitt på bildet ved hjelp av denne justeringen. Hvitbalanse krever ulike innstillinger for om bildet er tatt ute eller inne.

Blikkpunktet handler om hva vi som publikum ser, altså hvor vi retter fokus når vi ser levende bilder på en skjerm.

Blenderen i et kamera og i et mikroskop justerer hvor mye lys som slippes inn, og dermed påvirker hvor lyst eller mørkt bildet blir. Blenderen påvirker dessuten dybdeskarpheten: Lite lys gir stor skarphet.

Kjøring er når kameraet beveger seg framover, bakover eller til sidene. Dette gjøres ved å feste kameraet til en tralle eller noe som kan bevege seg stødig.

Froskeperspektiv er når kameravinkelen er plassert under normalhøyde. Denne effekten kan brukes til å opphøye en helt, men også til å vise hvordan verden ser ut med øynene til et lite barn.

Panorering er en type kamerabevegelse som går horisontalt. Panoreringen kan gi oversikt over en situasjon eller følge en bevegelse horisontalt.

Tilting er en type kamerabevegelse som går vertikalt. En tilt kan for eksempel brukes for å vise høyde eller avsløre et fenomen.

Ei skuddliste er en skriftlig oversikt over alle bildene i en filmproduksjon. Skuddlista har stikkord om kameravinkel, bildeutsnitt og det som skjer i bildet.

En produksjonsplan er en oversikt over hva, hvor og når noe skal gjøres i løpet av en filmproduksjon. Å ha en gjennomarbeidet produksjonsplan kan være til hjelp når mange jobber sammen med et prosjekt.

Når to karakterer i en film befinner seg på to forskjellige steder, men snakker sammen, kan vi sette sammen to bilder for å vise begge karakterene. Da lar vi den ene karakteren se mot høyre og den andre mot venstre, slik at de ser på hverandre. På denne måten formidler vi også visuelt at de to kommuniserer med hverandre. Vi kan tenke oss at det er en akse, en tenkt midtlinje, mellom de to karakterene.

Dersom karakterene ser i samme retning, forsvinner denne aksen, og vi får det vi kaller aksebrudd. Aksebrudd oppleves som forvirrende for seerne. I modernistisk film brukes aksebrudd som et virkemiddel for å gjøre seerne oppmerksom på at film er et kunstuttrykk, ikke en gjengivelse av virkeligheten.

Kontinuitetsklipp er den vanligste formen for klipping i film. Formålet er å gjøre klippet så "usynlig" som mulig. Kontinuitetsklipping følger gjerne disse reglene:

Det skal være en veksling mellom ulike typer bildeutsnitt i en scene.

Du kan klippe på blikkpunkt: Personer eller gjenstander som fanger blikket, plasseres på det samme stedet i bilderuta både før og etter klippet.

Du kan klippe i bevegelser. Da legger du klippet midt i en bevegelse, enten en kamerabevegelse eller en bevegelse i bildet.

Du kan klippe i overganger. Et eksempel på dette er at du klipper når en person går ut av ei dør og inn gjennom ei annen.

Jumpcut er en form for redigering der du fjerner deler av en scene uten at du forsøker å skjule det med et kontinuitetsklipp eller overtoning. Det skal være helt tydelig at noe har blitt klippet vekk.

Hollywood-modellen er en modell for historiefortelling som er mye brukt i filmproduksjon. Denne malen deler historien inn i tre deler. Begynnelsen, eller anslaget, skal skape interesse, i midtdelen trappes konflikten opp mot et klimaks, og deretter går det mot problemløsning og avslutning.

En dramaturgi er en metode for å bygge opp og lage driv i en fortelling. Dramaturgi kan brukes i alle typer medieproduksjoner, også i journalistikk.

Scenografi er det visuelle uttrykket i en TV-produksjon, en film eller en forestilling som et teaterstykke eller en ballett. For eksempel kan pyntegjenstander, kostymer eller lys brukes for å formidle en bestemt stemning eller setting.