Subjektivt kamera

Denne videoen er laget av elevbedriften Røver UB ved Elvebakken videregående skole på bestilling fra NDLA.

Enkelte ganger ønsker vi å vise hva karakteren ser, tenker eller opplever. I norskfaget kalles dette personal synsvinkel. I filmspråket brukes ofte begrepet subjektivt kamera. Det betyr at filmkameraet blir øyet som ser og opplever det som skjer.

Subjektivt kamera kan brukes både i enkeltscener og som et gjennomgående stilistisk virkemiddel i en film. Det er vanlig å skille mellom perseptuell synsvinkel og konseptuell synsvinkel.

Perseptuell synsvinkel

Gjennom en perseptuell synsvinkel ønsker vi å framheve hva karakteren ser.

• Først filmer du karakteren.
• Deretter tar du et halvnært bilde av ansiktet.
• Så klipper du til et bilde av det karakteren ser.
• Til slutt vender du tilbake til et halvnært bilde av karakteren.

Konseptuell synsvinkel

Gjennom en konseptuell synsvinkel formidler vi hva karakteren tenker.

• Start med et halvnært bilde av karakteren.
• Så klipper du til et bilde av det karakteren fysisk ser.
• Deretter velger du et nærbilde som gjør at vi som ser, føler at vi får tilgang til karakterens bevissthet.
• Neste bilde er en visualisering av hva karakteren tenker, drømmer eller opplever.
• Deretter klipper du tilbake til nærbilde.
• Til slutt forankres handlingen tilbake til virkeligheten med et bilde av det karakteren fysisk ser.
• Avslutt med et halvnært nærbilde av karakteren.

Subjektivt kamera eller konseptuell synsvinkel er ofte blitt brukt for å formidle hva karakteren har opplevd tidligere. Ofte kan dette være opplevelser vedkommende har fortrengt. En spesiell hendelse i nåtid kan få karakteren til huske det som skjedde. I filmen Hiroshima Mon Amour (1959) av nybølgeregissøren Alan Resnais får vi gjennom hyppige tilbakeblikk kjennskap til karakterens fortid som kjæreste til en tysk soldat. Det er gjennom møtet med en japansk arkitekt at disse minnene vekkes til live.

Fantasier og drømmer er ofte blitt formidlet gjennom subjektivt kamera. I dansescenen i filmen American Beauty (1999) av Sam Mendes gir bruk av subjektivt kamera oss tilgang til hovedpersonens Lesters drømmer og fantasier om datterens bestevenninne Angela. I flere klipp framstilles Angela gjennom et hav av roseblader og en rød fargekoloritt. På en skoleframvisning blir vi vitne til at hans fantasier om Angela står i kontrast til hva de andre karakterene i filmen opplever.

I filmen Being John Malkowitch (1999), regissert av Spike Jonze, oppdager dukkespilleren Craig en inngang til skuespilleren John Malkowichs bevissthet. Portalen går ut fra kontoret der han jobber i etasje 7 1/2 i New York. Ved å gå gjennom denne portalen, får vi som publikum se hva John Malkowich ser, tenker og opplever. Spesielt spennende blir det da han selv går inn i sin egen bevissthet. I dette filmklippet kan du se hva som skjer når John Malkowich går inn i sin egen bevissthet.