Bore- og gjengeøvelse (UNP 60)

På mange skoler kalles dette læringsoppdraget for "Idiotklossen" fordi arbeidsstykket ikke skal bli til en del som kan brukes til noe praktisk.

Fordelen med oppdraget er at du får øvd på mange vanlige arbeidsmetoder innen industrien i en og samme oppgave, for eksempel tegningslesing, måling og oppmerking, saging, filing, bruk av kjørner, boring, gjenging, fasing og fresing. Du må også være veldig nøyaktig når du jobber med dette oppdraget.

Oversiktstegning

Du skal nå lage denne delen ut fra en metallbit av typen UNP 60:

Lag en god arbeidsplan som beskriver hvordan du har tenkt å gjennomføre hele arbeidsoppdraget. Arbeidsplanen din er altså en form for oppskrift.

Gjennomfør også en risikoanalyse for oppdraget. Ta for deg alle maskiner og verktøy du skal benytte, tenk over hvilke farer du kan utsettes for, og hvilket verneutstyr du må benytte for å redusere faren for uønska hendelser.

Du må også ha gjennomført dokumentert sikkerhetsopplæring på alle maskiner og verktøy du skal benytte.

Finn et egna arbeidsstykke i materialreolen. Når du skal måle opp for å sage, legger du til noen millimeter på lengden. Vi sier da at du merker og sager med et overmål. Overmålet, altså de ekstra millimetrene, er viktige fordi saga kan skjære litt ujevnt og gi ei grov overflate. Da trenger du noen millimeter ekstra på arbeidsstykket slik at du kan rette opp og finpusse overflata slik at du får endene helt rette og i riktig lengde.

Hvor mye overmål du trenger, kommer an på verktøyet du skal bruke. Noen verktøy skjærer mer nøyaktig enn andre. Du kan selv velge hvilket verktøy du ønsker å sage med, men det vanligste er baufil, båndsag ogvinkelsliper.

Du skal nå tilpasse lengden på arbeidsstykket til målet som er oppgitt på arbeidstegninga. Målet på tegninga kaller vi basismål.

På tegninga er det angitt en standard for toleranser, nemlig ISO 2768-1 M. Toleranser er tillatte avvik. Målet trenger ikke å være helt nøyaktig, og avvika kan være i både negativ og positiv retning. Standarden viser hvor unøyaktig du kan være i forhold til basismålet.

I tabellen nedenfor får du et utdrag fra ISO 2768-1 M. Tabellen har kolonner for fire grader av toleranse: fin, middels, grov og meget grov toleranse. Du skal her bruke talla for middels toleranse. Du må også velge riktig rad i tabellen ut fra basismålet.

Mer om standarden finner du for eksempel i Verkstedhåndboka.

Når du har sagd biten, må du justere den til riktig lengde. Dette kan du gjøre ved å bruke ei fil eller en fres. Pass på at alle hjørnene blir 90 grader slik at klossen blir helt rektangulær.

Kontrollspørsmål

Bruk tabellen over og svar på spørsmåla.

Nå skal du lage fasongen og de ulike spora på klossen. Da er det viktig at du måler opp nøyaktig og setter gode merker i arbeidsstykket. Du må også her bruke toleranser i henhold til ISO 2768-1 M. Verktøy velger du selv. Du kan bruke baufil, fres eller fil.

I arbeidstegninga nedenfor er det brukt både heltrukne og stipla linjer. Hva signaliserer formen på linjene?

Nå skal du lage de første tre hulla i klossen. Bruk for eksempel et skyvelære eller en høyderisser for å merke opp hulla.

På arbeidstegninga finner du informasjon om diameteren på hulla, avstanden mellom hulla og avstanden fra hulla og ut til kanten.

Slik får du et godt resultat

• Merk av senter i hullet med en kjørner. Da blir det enklere å treffe riktig med boret.

• Hulla skal være på 14 mm. Da er det lurt å bore med et lite bor først. Et bor på 14 mm har en ganske brei tverregg. Tverreggen er ikke skjærende, og du må derfor presse den gjennom stålet. Det gir stor varmeutvikling, noe som er uheldig. Hvis du først borer et lite hull som er litt større en tverreggens bredde, vil du få bedre skjæreegenskaper for det store boret du skal bruke etterpå.

• Bruk Verkstedhandboka for å finne riktige skjæredata, og tilpass turtall og mating på boremaskinen.

• Pass på at du har en god oppspenning og bruker parallellklosser hvis du trenger å montere arbeidsstykket litt høyere i maskinstikka.

Du skal nå bore fire nye hull. Disse hulla skal ha en diameter på 8 mm.

Mål opp på samme måte som i trinn 5, bruk kjørner for å merke senter og bor hulla. Når du bruker 8 mm-bor, trenger du vanligvis ikke å forbore med et mindre bor.

Nå skal du lage fire hull med gjenger. Selve oppmålinga foregår på samme måten som på tidligere trinn, og du må også her bruke kjørner for å merke senterpunktet.

Bruk Verkstedhandboka

Gjengene du skal lage, har dimensjonen M6. Du må da bore et hull som du kan gjenge opp med en M6-gjengtapp. Størrelsen på hullet er oppgitt i kapittel 6 i Verkstedhandboka. Der finner du følgende informasjon:

Velg M6 og sjekk i tabellen hvor stort gjengebor (i mm) du skal benytte. Ved innvendige gjenger er gjengeboret alltid mindre enn benevnelsen på gjengen. Hullet må altså være på mindre enn 6 mm.

Gjengingsprosessen

• Når du har bora opp alle fire hull med riktig dimensjon, skal du gjenge dem opp med en gjengetapp montert i et svingjern.

• Husk at gjengetappen må gå loddrett ned i arbeidsstykket. Det kan derfor være smart å støtte opp gjengetappen med en senterspiss i boremaskinen.

• Når du roterer gjengetappen, må du for hver omdreining rotere baklengs en halv omdreining for å bryte av sponene som oppstår når gjengene skjæres.

Du skal nå bore fire nye hull på toppen av arbeidsstykket. På disse hulla skal du lage en fin fas, altså ei skrå overflate. Dette gjøres med et spesielt verktøy som lager en 45 graders vinkel i kanten av hullet. På verkstedet kalles dette verktøyet ofte en forsenker.

Det er viktig å se på måla som angir hvor dypt du skal lage denne fasen. Det er bredden på fasen i overkant som bestemmer hvor dypt fasen skal gå.

Du skal nå lage de siste åtte hulla, fire på hver side av klossen. Bruk kjørner, merk opp og bor hulla i riktig dimensjon.

Du skal prøve å plassere hullene midt på sida. På tegninga er ikke høydemålet oppgitt, og du må derfor måle deg fram ved å bruke verktøy og litt matematikk. Hvilke måleverktøy ønsker du å bruke, og hvordan kan du regne ut midten på arbeidsstykket?

Pass også på at du spenner opp arbeidsstykket på en sikker måte.

Du er nå ferdig med å maskinere arbeidsstykket. Neste arbeidstrinn er å slipe eller pusse alle skarpe kanter slik at delen blir god å holde med hendene.

Du kan nå også velge overflatebehandling, altså hvordan du vil at overflata på klossen skal bli. Skal den for eksempel pusses helt blank, lakkeres, males eller pulverlakkeres? Hvis du skal lakkere eller male, må du tenke på at lakken også kan feste seg i gjenger og hull. Derfor kan det være smart å maskere dem før lakkering. Alternativt kan du friske opp gjenger med en gjengetapp etter lakkering.

Når du er ferdig med arbeidsoppdraget, må du gjennomføre en sluttkontroll. Da skal du skrive en rapport eller en logg der du gjør greie for hva du har gjort. Samtidig dobbeltsjekker du alle måla og sluttresultatet ditt. Dette kalles også kvalitetssikring.

Hvis du oppdager et avvik, må du tenke over hva som gjorde at du fikk avviket. Dersom du klarer å finne ut hva du gjorde feil, kan du også lære hvordan du unngår å gjøre samme feilen igjen.

Hvis du ønsker å skrive ut arbeidstegninga for dette læringsoppdraget, finner du den som ei PDF-fil nedenfor. Tegninga viser de ulik trinna for produksjonen.

I tillegg ligger det vedlagt ei 3D-fil av delen som kan åpnes i et CAD-program som Autodesk Fusion 360. Denne fila er i formatet F3D.

Lykke til med oppdraget!