Hopp til innhold
Fagartikkel

Verktøybaner

Når du har laga et program til i en CNC-styrt maskin, behandler maskinen programmet og lager en plan for verktøybanen, det vil si for hvordan verktøyet skal bevege seg for å gjøre jobben.

Verktøybaner

Verktøybane kaller vi den ruta skjæreverktøyet følger under maskineringsprosessen. CAD- og CAM-programvare simulerer verktøybaner ved å generere koordinatplasseringene som et skjæreverktøy vil følge i maskineringsprosessen. De fleste nyere CNC-maskiner kan også simulere programmet du har laga, grafisk på maskinen.

Ved å simulere verktøybanen i en datamaskin kan du avdekke eventuelle kollisjoner mellom verktøyet og arbeidsemnet som i verste fall kan ødelegge både arbeidsemnet, verktøyet og maskinen.

Grov- og finsyklus

Av økonomiske og produksjonstekniske årsaker deler CNC-maskinen ofte opp verktøybanene i en grovsyklus og en finsyklus. Først benytter maskinen for eksempel et kraftig verktøy som kan skjære grove kutt i stor hastighet, så bruker den et høykvalitetsverktøy som gir ei fin overflate. På mange maskiner kan du bestemme selv hvor mye materiale du vil at maskinen skal sette igjen til finkuttet, eksempelvis 0,2 til 0,4 millimeter.

Ved å dele opp bearbeidinga i fin- og grovsyklus kan en øke produksjonstempoet, samtidig som bedriften reduserer slitasjen på de verktøya som skal gi fin overflate og nøyaktige toleranser på sluttproduktet.

Fresing

Ved fresing er verktøybanene ofte like, mens kuttdybde, verktøyvalg og skjæredata for turtall og mating kan være ulike.

Dreiing

Når det gjelder dreiing, er det ofte ulike verktøybaner for grov- og finbearbeiding. Finbearbeidinga følger alltid konturen på ønska sluttprodukt, mens grovdreiinga har som oppgave å fjerne mest mulig materiale fra arbeidsemnet.

2D-verktøybaner

De enkleste verktøybanene er i 2D. Da bruker du to akser for å generere bevegelsesmønsteret verktøyet skal følge. Mønsteret gjentas flere ganger, alt etter hvor mange kutt som må til for å oppnå ønska dybde i kuttet.

Fresing

For freser vil verktøybaner i 2D i de fleste tilfeller være i XY-planet. Du bruker G-kommandoene G17, G18 eller G19 for å velge koordinatplanet du vil frese i.

Kuttdybden i hvert kutt avgjør hvor mange ganger maskinen må gjenta verktøybanen. Hvis du skal frese et 10 mm dypt spor og har ut fra verktøy, materiale og overflatefinish regna ut at du kan ta 2 mm per kutt, må fresen gjenta verktøybanen i XY-planet 5 ganger. Verdien i Z-aksen derimot blir ulik fra gang til gang fordi sporet skal bli 2 mm dypere for hver gang.

Dreiebenk

For dreiebenker angir verktøybaner i 2D bevegelse i XZ-planet. Vi kan velge mellom flere alternativer for hvordan maskinen skal lage verktøybanen, og vi bruker ulike G-kommandoer for å generere ulike baner, eksempelvis G71, G72 og G73.

Kommando G71

Dersom du velger kommando G71, vil dreiestålet skjære i Z-aksen, inn mot kjoksen.

I modellen er dreiestålets verktøybane angitt med piler: Blå pil viser hurtig bevegelse fra eller til nullpunkt, rød pil viser skjæring, mens grønn pil viser bevegelse i friluft.

Kommando G72

Velger du kommando G71, vil dreiestålet skjære i X-akse, inn mot senter av arbeidsstykket.

I modellen er dreiestålets verktøybane angitt med piler: Blå pil viser hurtig bevegelse fra eller til nullpunkt, rød pil viser skjæring, mens grønn pil viser bevegelse i friluft.

Kommando G73

Kommandoen G73 benytter du hvis du vil at CNC-benken skal lage verktøybaner som følger sluttkonturen ved hvert kutt. Da vil det ofte være slik at deler av kutta gjennomføres i friluft fordi konturen gir en verktøybane som er utenfor arbeidsemnet.

I modellen er verktøybanen til dreiestålet angitt med piler: Blå pil viser hurtig bevegelse fra eller til nullpunkt, rød pil viser skjæring, mens grønn pil viser bevegelse i friluft.

3D-verktøybaner

Tredimensjonale verktøybaner benyttes til mer komplekse arbeidsoperasjoner der maskinen jobber i flere akser samtidig.

Det er krevende å programmere verktøybaner for 3D-figurer manuelt, derfor benyttes det vanligvis CAM-programvare som genererer verktøybanene ut fra en 3D-tegning.

Verktøybaner for 3D benyttes også i 3D-printere, der hvert lag som printes, blir generert som verktøybane.

ISO-kommandoer for generering av verktøybaner

For å fortelle CNC-maskinen hvordan den skal generere verktøybanene, kan du bruke ulike ISO-kommandoer. Ved valg av kommando bør du ta hensyn til materialet det skal jobbes i, verktøyet du skal benytte, og typen maskin du skal jobbe på.

G70 (finbearbeiding, Finishing Cycle)

G70 Finishing Cycle kan brukes til å fullføre kontur og verktøybaner som er grovkutta med grovbearbeidingssykluser som G71, G72 og G73.

G70 følger alltid konturen på ønska sluttprodukt, og du må derfor også angi hvilke linjer i programmet som beskriver konturen.

Eksempel på kode for finbearbeiding

G70 P120 Q210

Forklaring

  • G70: kommando for valg av finbearbeidingssyklus

  • P120: første programlinje i beskrivelse av konturen; den har her linjenummer N120

  • Q210: siste programlinje i beskrivelse av konturen; den har her linjenummer N210

OBS! Her må du også huske å sjekke at maskinen er programmert med G18 og jobber i ZX-planet.

G71 (grovbearbeiding, Roughing Cycle)

Kommando G71 benyttes vanligvis til grovbearbeiding av arbeidsemnet, men det kan også brukes til sluttdreiing hvis det ikke er spesielle krav til overflatekvalitet eller toleranser.

G71 angir at CNC-maskinen skal fjerne materiale fra arbeidsstykket ved å kutte i Z-retning, altså aksialt. Fordi skjærekreftene her går mot kjoksen, vil det være mindre fare for at arbeidsemnet bøyer seg eller løsner.

Eksempel på kode for grovbearbeiding

G71 P100 Q200 U.2 W.05 F100

Forklaring

  • G71: kommando for grovbearbeiding

  • P100: første programlinje i beskrivelse av konturen; den har her linjenummer N100

  • Q200: siste programlinje i beskrivelse av konturen; den har her linjenummer N200

  • U.2: materialtykkelse avsatt for finbearbeiding i X-akse, her 0,2 mm

  • W.05: materialtykkelse avsatt for finbearbeiding i Z-akse, her 0,05 mm

  • F100: matehastighet, her 100 mm per minutt


G72 (radiell syklus)

G72 benyttes til grovbearbeiding av arbeidsemnet. Denne kommandoen er lite egna om du ønsker ei fin overflate. Vinklene på skjæreverktøyet vil sette igjen materiale i overflata slik at den oppleves som taggete. Skjærevinkelen og avstanden mellom kutta avgjør hvor store taggene blir. Bruker du G72, vil det som oftest være behov for finbearbeidingssyklus i etterkant.

Denne dreiesyklusen påfører også arbeidsemnet en stor kraft aksialt, altså inn mot senter. Dette kan føre til at arbeidsemnet bøyer seg eller løsner fra kjoksen.

Eksempel på kode for G72

G72 P100 Q200 U.2 W.8 F50

Forklaring

  • G72: radiell syklus

  • P100: første programlinje i beskrivelse av konturen; den har her linjenummer N100

  • Q200: siste programlinje i beskrivelse av konturen; den har her linjenummer N200

  • U.2: materialtykkelse avsatt for finbearbeiding i X-akse, her 0,2 mm

  • W.8: materialtykkelse avsatt for finbearbeiding i Z-akse, her 0,8 mm

  • F50: matehastighet, her 50 mm per minutt

G73 (CNC-dreiebenk)

Kommandoen G73 bruker du hvis du vil at CNC-benken skal lage verktøybaner som følger sluttkonturen ved hvert kutt. Det er da vanlig at mange av kutta er i friluft.

Skjæreverktøyet bearbeider arbeidsemnet i Z-akse, og skjærekreftene går mot kjoksen. Derfor er det mindre fare for at arbeidsemnet bøyer seg eller løsner.

I og med at verktøyet her følger konturen ved alle kutt, vil denne dreiesyklusen gi det fineste resultatet i de tilfellene der du ikke vil bruke en finbearbeidingssyklus i tillegg.

Eksempel på kode for G73

G73 P100 Q200 U.2 W.5 F150

Forklaring

  • G73: kontursyklus

  • P100: første programlinje i beskrivelse av konturen, med linjenummer N100

  • Q200: siste programlinje i beskrivelse av konturen, med linjenummer N200

  • U.2: materialtykkelse avsatt til finbearbeiding i X-akse, 0,2 mm

  • W.5: materialtykkelse avsatt til finbearbeiding i Z-akse, 0,5 mm

  • F150: matehastighet, 150 mm per minutt

CC BY-SA 4.0Skrevet av Roger Rosmo.
Sist faglig oppdatert 11.05.2023