Hopp til innhold

Fagstoff

Hovedavtalen i arbeidslivet

Hovedavtalen legger føringer for de fleste forhold i arbeidslivet. Først i 1935 aksepterte partene i arbeidslivet hverandre som likeverdige forhandlingsparter. Avtalen setter premissene for blant annet hvordan gangen i et tariffoppgjør skal være.
Arbeidere på Ila og Lilleby smelteverk i Trondheim på 60-tallet. Foto.

Felles organisering

Lønn og arbeidsforhold er viktige saker som arbeidstakerne selvfølgelig er opptatt av i arbeidslivet. Behovet for en felles organisering av arbeidstakere oppstod rundt 1900. Utover i mellomkrigstiden, som følge av politiske og økonomiske kriser, og som en konsekvens av vekst i antall industriarbeidere, ble arbeidskonfliktene mellom bedriftseiere og arbeidere trappet opp. Tidvis gikk mange arbeidsdager tapt som følge av utstrakt bruk av streik og lockout fra partene.

Hovedavtalen

Først i 1935 ble det enighet om hovedavtalen i næringslivet, der arbeidsgivernes hovedsammenslutning og arbeidstakernes organisasjoner aksepterte hverandre som likeverdige forhandlingspartnere og ble enige om hvordan lønnsforhandlinger skal foregå. Denne hovedavtalen som i dag er mellom LO og NHO, har blitt kalt "arbeidslivets grunnlov" og har ført til mer ro og forutsigbarhet i arbeidslivet, for arbeidstakere og arbeidsgivere.

I Hovedavtalen finnes de generelle bestemmelsene om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I tillegg tar Hovedavtalen for seg de ansattes medbestemmelsesrett. Hovedavtalen revideres normalt hvert fjerde år.

Hvorfor kollektive avtaler

Hvorfor vokste det frem kollektive avtaler? Kort kan man si at mange industriarbeidere følte at de ikke var sterke nok alene i forhandlingene med bedriftene om sine avtaler. Ved å gå sammen i fagforeninger kunne de opptre i fellesskap og stå sterkere i forhandlinger om blant annet lønn og arbeidstid.

I arbeidslivet skal det foreligge en arbeidsavtale mellom lønnstakeren og bedriften. Det er fullt mulig for en arbeidstaker å forhandle direkte med sin arbeidsgiver om lønn og ulike arbeidsforhold. For visse etterspurte arbeidstakere kan dette på kort sikt være økonomisk fordelaktig. Men store deler av arbeidstakeres lønn blir i hovedsak forhandlet frem gjennom kollektive avtaler. Da inngår bedriften og lønnstakeren en avtale om at den kollektive avtalen som er forhandlet frem mellom lønnstakerens og bedriftens organisasjoner, skal gjelde forholdet mellom dem. Vi har en situasjon der de individuelle avtalene er erstattet med en kollektiv avtale.

Relatert innhold

Som arbeidstaker kan du bli medlem i en fagforening som skal hjelpe deg å ta vare på dine rettigheter i arbeidslivet.

CC BY-NC-SASkrevet av Jan Erik Auen og Erik Sølvberg. Rettighetshaver: Fagbokforlaget
Sist faglig oppdatert 24.03.2020

Læringsressurser

Partene i arbeidslivet