Overgangen til en sirkulær økonomi

Målet med en sirkulær økonomi er å forbruke på en måte som gjør at vi kan hente ut færre ressurser fra naturen, mest mulig effektivt. Noe av det viktigste som må til for å få til dette, er å få ned mengden avfall, slik at vi slipper å hente ut nye råstoffer fra naturen i så stor grad som vi gjør i dag. Men det er viktig å ikke bare tenke på resirkulering og avfallsreduksjon. For å få til en skikkelig sirkulær økonomi må vi tenke på hele sirkelen og hvilke forbedringer vi kan gjøre i hvert ledd. Under ser du eksempler på hvordan de ulike leddene kan forbedres, og dermed bidra til å gjøre økonomien mer sirkulær og bærekraftig. Noen produkter og tjenester er gode i enkelte av disse leddene, men har kanskje forbedringspotensial i andre ledd.

Et viktig verktøy innen sirkulær økonomi, som brukes stadig mer, er livsløpsvurderinger eller livsløpsanalyser. Det går ut på at vi systematisk går gjennom hele livsløpet til et produkt, fra vugge til grav, og undersøker hvordan vi kan gjøre hvert ledd mer bærekraftig. Hvis vi for eksempel unngår å pakke inn mat i plast, reduserer vi plastbruken noe. Men hvis en livsløpsvurdering viser oss at vi samtidig øker matsvinnet fordi maten raskere blir dårlig, konkluderer vi kanskje med at det ikke er et lurt tiltak. Slik kan livsløpsvurdering være et nyttig verktøy når vi skal finne ut hvordan vi kan lage et produkt mest mulig bærekraftig og sirkulært. I animasjonsfilmen under får du en god og utdypende forklaring på hva livsløpsvurderinger er.

En annen måte å gå over til sirkulær økonomi på er å endre hele systemet. Vi kan for eksempel gå bort fra å selge klær, og heller leie ut klær. Kanskje du kan leie en kjole når du skal pynte deg litt ekstra, i stedet for å kjøpe en? Og kanskje trenger ikke alle å eie alt friluftsutstyret sitt selv? Hvis du vil lære mer om hvordan forretningsmodeller kan hjelpe i overgangen til en sirkulær økonomi, kan du lese artikkelen om bærekraftige forretningsmodeller.

Forretningsmodellen spiller en viktig rolle, men vi kan også gjøre mye med produktene vi produserer. Designfasen er veldig viktig i den sammenhengen. EU mener at så mye som 80 prosent av den totale miljøbelastningen til et produkt bestemmes i nettopp designfasen. Hvordan kan vi designe produkter som er sirkulære?

I designfasen tar vi valg som handler om hvordan vi setter sammen et produkt, hvilke råstoffer vi bruker og hvordan vi planlegger at produktet skal bli brukt av forbrukerne. Det er også flere andre valg som blir tatt i denne fasen. Her følger noen av de valgene som avgjør om et produkt blir sirkulært og bærekraftig:

• Hvilke råstoffer blir brukt?
  Hvis vi kan bruke resirkulerte råstoffer, slipper vi å hente ut nye råstoffer fra naturen. Dette er positivt, så lenge det ikke går utover kvaliteten i for stor grad.

• Hvor lang levetid er produktet ment å ha?
  I utgangspunktet er det bedre med produkter som er ment å ha lang levetid, i alle fall hvis det også er sannsynlig at produktet vil bli brukt lenge.

• Vil det være lett å bytte ut og reparere enkeltdeler?
  Det er sjelden hele produktet blir slitt og ødelagt samtidig. Derfor har det mye å si om det er lett å bytte ut og reparere enkeltdelene i et produkt.

• Er ting standardisert, slik at det blir enklere å få tak i ulike deler?
  Hadde alle mobiltelefoner og pc-er brukt samme type lader, kunne vi hatt ganske mange færre ladere i verden. Derfor er standardisering veldig nyttig, også i et bærekraftsperspektiv.

• Hva kreves av vedlikehold, og er produktet lett å vedlikeholde?
  Noen produkter trenger mye vedlikehold, og da krever det mye innsats av forbrukeren for at produktet skal være sirkulært. I designfasen kan vi gjøre mange valg som vil gjøre vedlikeholdet enklere.

• Hva skal produktet brukes til, og dekker det flere funksjoner?
  Produkter som kan dekke mange ulike funksjoner, vil være positivt med tanke på en sirkulær økonomi. Hvis du kan ha en kjøkkenmaskin med fem funksjoner, vil det være bedre enn å måtte ha fem ulike kjøkkenmaskiner.