Egyptisk stilhistorie

Det er vanlig for kunsthistorikere å dele den egyptiske høykulturen inn i fire perioder:

• pre-dynastisk tid fram til ca. 3000 før vår tidsregning
• dynastisk tid fra ca. 3000 til 2700 før vår tidsregning
• det midtre riket fra 2700 til 1550 før vår tidsregning
• det nye riket fra 1550 til 1050 før vår tidsregning

Kunnskapen om egyptisk håndverk har vi først og fremst gjennom gravfunn. Men gravkamrene inneholder også malerier av håndverkere i arbeid: snekkere, vevere, keramikere og gullsmeder. Og på museer over hele verden kan vi se eksempler på hva de laget.

Egyptiske møbler i tre

Helt fra pre-dynastisk tid har vi trekister laget av overlappende bord, holdt sammen i hjørnene av tauverk tredd gjennom hull i treverket. Det er også funnet sinkede beholdere av tre med innlagte ornamenter.

Under det første dynastiet ble trekistene mer sofistikerte, blant annet med skyvelokk. Fra det tredje dynastiet er det funnet kister laget av kryssfiner, produsert av seks tynne plater av syrisk sypress med ulike fiberretninger.

Egyptiske snekkere laget også alle slags møbler: senger, bord og stoler. Føttene på møblene ble ofte formet som dyreføtter. Stolene hadde gjerne lave seter og en rett, avansert utskåret rygg. Det er også funnet sammenleggbare stoler med lærseter, velegnet til å ta med seg på jakt. Alt dette ble laget med redskaper vi fortsatt kjenner: økser, sager, bor, bile og hoggjern. Sandstein ble brukt for å gi treverket den siste finishen.

Tekstilindustri

Egypt var berømt over hele den antikke verden for produksjon av lin. Tekstiler av andre plantefibre som hamp, siv eller gress er også funnet, i tillegg til tekstiler av saueull og geiteragg. Men de gamle egypterne anså tekstiler av dyrehår for å være urene.

I utgangspunktet var produksjon av tekstiler gjennom spinning og veving noe kvinnene gjorde i hjemmet, liksom framstilling av familiens klesplagg.

Det fantes også en tekstilindustri hvor håndverkere produserte tekstiler og laget klær for salg. Også her var det flest kvinner, men de mest berømte var menn. Kjenner vi det igjen? På bildene sitter alltid kvinnene ved horisontale vevstoler, mens mennene er avbildet ved vertikale vevstoler.

Til klesproduksjon brukte de verktøy som vi fortsatt kjenner: kniver og nåler. I pre-dynastisk tid var knivene laget av stein og nålene av bein. Senere, i dynastisk tid, ble både kniver og nåler produsert i kopper. I det midtre riket ble verktøyene laget av bronse.

Smykker i ulike metaller

Egypterne brukte både gull, sølv og bronse som materiale for smykker. De fleste metaller ble utvunnet i Egypt, men sølv og tinn ble importert.

I det midtre riket nådde gullsmedhåndverket en høy standard. De benyttet en teknikk der de laget et omriss av figurer og symboler med gulltråd, som ble loddet til plater av hamret gull og deretter innlagt med fargede steiner eller glass.

Keramikk- og glassproduksjon

De første keramikkgjenstandene ble laget av leire og deretter soltørket. Etter at ilden ble oppdaget, ble leirkrukkene brent, og kunne derfor vare lenger.

Dreiehjulet for produksjon av keramikk ble oppfunnet i dynastisk tid. Pottemakeren snurret hjulet med den ene hånda. mens han formet gjenstanden med den andre. Siden leiren er myk, begynte kunstnere å bruke ulike glassornamenter på krukkene. De brukte silikonsand for å lage en glassaktig overflate, som gjerne ble malt i blått og grønt.

Etter det fjerde dynastiet ble det mindre av de kunstneriske dekorasjonene på keramikken, som synes å ha blitt mer vanlig i husholdningenes daglige virke. Under det nye riket ble keramikkproduksjonens betydning redusert.

Kunnskapen om produksjon av glass kom sannsynligvis fra Midtøsten og ble introdusert i Egypt under det attende dynastiet (ca. 1550–1292 før vår tidsregning). De fleste glassgjenstandene fra denne perioden er små fabeldyr.

Glass holdt seg som luksusgjenstand under hele det nye riket. Måten de laget det på, var ved å lage en leirklump blandet med plantematerialer som skulle utgjøre det indre volumet på gjenstanden. Denne formen ble så dyppet i smeltet glass. Objektet ble deretter rullet over en hard gjenstand, slik at overflaten skulle bli jevn. Når glassgjenstanden var blitt kald, kunne leirklumpen fjernes.

Forløper til dagens fagforeninger

De egyptiske håndverkerne var organisert i grupper med en valgt leder som kunne dømme i stridigheter mellom medlemmene. Snekkere, gullsmeder og koppersmeder skulle bosette seg innenfor bestemte områder i Egypt. Det mest vanlige var nok at håndverket gikk i arv fra far til sønn, og at barna gikk i lære hos faren helt fra de var ganske små, for å lære seg håndverket.