Før du begynner å lese:
Snakker du dialekt?
Hva svarer de andre i klassen?
Hva er en dialekt?
Snever betydning
Når du sier dialekt, mener du antakelig en muntlig variant av norsk. Du tenker kanskje også at en dialekt skiller seg fra "skriftspråkuttale", og at den er knytta til et bestemt sted i Norge, for eksempel et tettsted som Sogndal eller et større område som Helgelandskysten. Slik har også dialektforskerne tradisjonelt brukt begrepet.
Når vi bruker ordet dialekt på denne måten, har ordet en snever betydning og er synonymt med fagbegrepet geolekt.
Tradisjonell definisjon av dialekt
En dialekt er et geografisk bestemt talespråk som blir brukt av en gruppe mennesker. Det må i tillegg utgjøre et fullstendig språksystem som verken er standardisert eller har en bestemt skriftnormal knytta til seg.
At et språksystem er fullstendig, vil si at det har regler for grammatikk og uttale og hva som er rett og galt. At språket ikke er standardisert, betyr at disse reglene ikke er fastsatte og nedskrevne, men "lever i oss" uten at vi tenker over det. Og at språket ikke har en skriftnormal, vil si at det ikke fins en fastsatt norm for hvordan talespråket skal se ut i skrift.
Vid betydning
Ifølge Skjekkeland (2010, s. 18) bruker mange språkforskere i dag begrepet dialekt i en videre betydning.
Noen definerer dialekt som det første talespråket en person lærer, uavhengig av om det språket er knytta til geografiske eller sosiale forhold.
Andre anser dialekt som en samlebetegnelse på alle systematiske talespråkforskjeller innenfor et språk. At forskjellene er systematiske, betyr at det ikke holder med et og annet ord, eller at forskjellene er individuelle. Denne definisjonen omfatter også talespråkvarianter som enten viser tilhørighet til en bestemt sosial gruppe, er påvirka av et helt annet språk eller er påvirka av flere andre språk.
Tenk over:
Er standardtalespråk dialekt?
Dette spørsmålet vil få ulike svar alt etter hvilken av dialektdefinisjonene over vi følger. Hvordan vil svaret endre seg fra definisjon til definisjon?
Dialekt og standardspråk
Ofte har dialekten funksjon som "nærspråk", det vil si et språk vi bruker hjemme, i nærmiljøet og i uformelle sammenhenger. Derfor skiller folk flest mellom dialekt på den ene sida og standardtalespråk, også kalt normaltalespråk, på den andre.
I mange språk er det et skarpt skille mellom standardtalespråk og dialekt. De lærer og bruker standardtalespråket i skolen, og dialekt blir ikke akseptert i offentlige sammenhenger. I Norge har vi ikke et offisielt standardtalespråk, og vi bruker dialekt i nær sagt alle sammenhenger. Vi bruker imidlertid gjerne begrepet om det talespråket som ligger nært opptil skriftspråket, altså bokmål eller nynorsk. To eksempler på et slikt talespråk er standardøstnorsk og "finbergensk". Begge er bokmålsnære talespråk.
Tenk over:
Hva kan være grunnene til at noen snakker mer skriftspråknært enn andre?
De fire -lektene
Uavhengig av hvilken dialektdefinisjon vi tar utgangspunkt i, kan vi skille de ulike talespråkvariantene fra hverandre med følgende fire begrep:
Geolekt er en talespråkvariant som er knytta til et bestemt geografisk område, for eksempel ei bygd som Lom, en by som Narvik eller et større område som Vest-Telemark. Dette er det vi i dagligtalen omtaler som dialekt.
Sosiolekt er en talespråkvariant knytta til ulike sosiale grupper i samfunnet basert på utdanning, yrke og inntekt, men også kjønn og alder.
Etnolekt er en talespråkvariant knytta til grupper med en annen språklig bakgrunn eller etnisitet, for eksempel polsk eller arabisk.
Multietnolekt er en talespråkvariant knytta til multikulturelle miljøer der språket blir påvirka av flere andre språk, som for eksempel på Oslos østkant der norsk blir blanda med lyder, ord og uttrykk fra språk som arabisk, tyrkisk, kurdisk, somalisk med flere.
Tenk over:
Hvordan vil du definere forskjellen mellom dialekt og språk? Diskuter gjerne med andre.
Geolekter i Norge
Norge blir gjerne kalt Dialektlandet, og da mener vi "Geolektlandet". Norsk har nemlig mange ulike geolekter, og variasjonen mellom dem er stor. Geolektene har også generelt høy status i samfunnet. Vi legger sjelden fra oss den lokale geolekten når vi reiser, flytter eller opptrer i mer offisielle sammenhenger.
Det er tradisjon for å dele de norske geolektene i fire hovedområder med felles kjennemerker: østlandske, vestlandske, trønderske og nordnorske geolekter. Innenfor disse hovedområdene er det stor lokal variasjon.
For noen går det sport i å heimfeste andres dialekter, som vil si å bestemme hvor de kommer fra. Videoklippet nedenfor har allerede gjort jobben for oss når vi får høre Halfdan Sivertsens "Kjærlighetsvisa" på åtte ulike geolekter.
Utforsk egen geolekt:
Hvordan høres "Kjærlighetsvisa" ut på din geolekt? Oversett hele sangen eller deler av den. Kanskje kan du framføre for de andre i klassen?
Regionalisering og standardisering
De fleste språkforskere mener at det går mot en regionalisering av talespråket i Norge. Det vil si at forskjellene mellom de lokale geolektene innenfor et større område, en region, blir færre og mindre. På den måten blir geolektene innenfor en større region likere hverandre. I Norge kommer dette tydeligst fram på Østlandet der vi ser en utvikling mot det vi kaller standardøstnorsk. Fenomenet vokser også fram i ulik grad i Trøndelag, Nord-Norge og på Vest- og Sørlandet.
Det er bymåla som "vinner" i denne prosessen. Vår tids sentralisering av offentlige tjenester, utdanning, kultur og kommunikasjon fører til at byene og regionssentrene blir viktigere for de mindre byene og tettstedene i regionen. Er det en større by i regionen, vil språktrekka i denne byen ofte først spre seg til de mindre byene og tettstedene i regionen. I neste omgang sprer språktrekka seg videre til bygdene rundt disse stedene.
Tenk over:
Går det an å stoppe eller bremse regionaliseringa, eller er den ustoppelig?
Sosiolekter i Norge
Det er ikke slik at alle folk som bor i en bestemt bygd eller by, snakker likt. I de fleste storbyene verden over har mennesker fra ulike sosiale lag bosatt seg i ulike bydeler. Et klassisk skille går mellom øst og vest.
Øst og vest i Oslo
Innbyggerne på vestkanten i Oslo har tradisjonelt tilhørt borgerskapet. Talespråket her er ganske standardisert og bokmålsnært og skiller seg fra talespråka i områdene rundt Oslo. På fagspråket heter det normalisert bymål, men i det daglige blir det også kalt "finspråk".
På østkanten, nær de gamle industribedriftene langs Akerselva, har tradisjonelt arbeiderne bodd. Talespråket her har flere likhetstrekk med dialektene rundt Oslo og er ikke like skriftspråknært som på vestkanten. På fagspråket kaller vi det (tradisjonelt) bymål. Det blir også mer uformelt kalt "folkemål" og "gatespråk". Det tradisjonelle bymålet representerer det opprinnelige talespråket i byen.
Andre norske byer har også hatt et liknende skille mellom høy- og lavstatusspråk. Høystatusspråket i for eksempel Bergen, Stavanger og Trondheim har gjerne flere skriftspråknære trekk og færre likhetstrekk med de lokale dialektene, for eksempel "ikke" eller "jæi" istedenfor "ikkje", "itj", "eg" eller "æ".
Tenk over:
Hvordan er det på hjemstedet ditt? Snakker alle den lokale dialekten helt likt, eller er det sosiale forskjeller? Hvordan høres det eventuelt ut?
Sosial utjevning
Det tradisjonelle "finspråket” i byene er på vei ut. Dette henger sammen med en generell sosial utjevning i det norske samfunnet. Det tradisjonelle ("folkelige") bymålet og det normaliserte ("fine") bymålet blir mer blanda, og i flere byer vil vi finne et felles bymål som blir oppfatta som verken danna/fint eller udanna/bredt. Det er ikke nødvendigvis sånn at sosiolektene i byene er på vei bort. Sosiolektene er i stadig endring, men skillene er ikke like skarpe som før.
Etnolekter i Norge
Nord-Norge har i flere hundre år hatt ulike norske talespråkvarianter i de områdene der norsk-, samisk- og kvensktalende har levd side om side. Hilde Sollid ved Universitetet i Stavanger har gjennomført en studie av møtet mellom kvensk og norsk i Sappen i Nordreisa. Her tok folk med seg trekk fra kvensk når de lærte seg norsk som andrespråk. Dette andrespråket har så blitt grunnlaget for den norske dialekten i bygda. (Wynn, 2003)
Multietnolekter i Norge
En form for etnolekt er multietnolekt, som er en talemålsvariant med innslag av ord og uttrykk fra flere ulike språk. Multietnolekt finner vi i de største byene i Norden – i miljøer der folk med ulik etnisk bakgrunn møtes. I dagligtalen blir multietnolektene på en litt nedlatende måte omtalt som kebabnorsk, rinkebysvensk eller walla-dansk.
De gamle arbeiderbydelene i Oslo har høy andel innvandrergrupper med ikke-vestlig etnisk opphav. Det norske talemålet i disse områdene har derfor innslag av ord og setningsbygning fra det språket innvandrerne snakket før de kom til Norge. De henter ordforråd blant annet fra arabisk, berbisk, urdu og spansk.
Ofte vil de som bruker multietnolekter også kunne snakke ”vanlig norsk”. Multietnolekten bruker de for å signalisere hvem de er, og hvilken gruppe de identifiserer seg med. Derfor har gjerne multietnolekten også en sosial funksjon, og de samme språktrekka går igjen i flere byer.
I filmen under deler skuespillerne Serhat Yildirim og Mohammed Aden Ali sine tanker om den norske multietnolekten.
Tenk over:
Innledningsvis ble du spurt om du snakker dialekt eller ikke. Har svaret endra seg nå som du har lest teksten, eller er svaret det samme?
Kilder
Løkensgard Hoel, O. (1998). " Dialektar og sosiolingvistikk – Ei drøfting av kva nyare sosiolingvistikk har hatt å seie for synet på kva ein dialekt er." I: NORskrift. Arbeidsskrift for nordisk språk og litteratur 9/1998: s. 51–67.
Skjekkeland, M. (2010). Dialektlandet. Portal forlag. Kristiansand.
Skjekkeland, M. (2015). Norske bymål. I Store Norske Leksikon. Henta fra: https://snl.no/norske_bym%C3%A5l
Wynn, Å. (2003). Kvenske spor i nordnorsk dialekt. Henta september, 2021 fra: https://forskning.no/uit-norges-arktiske-universitet-historie-moderne-historie/kvenske-spor-i-nordnorsk-dialekt/1073115