Oppgave 1. Kan språket avsløre hvor du vil?
At språket ditt kan avsløre hvem du er eller vil være, er kanskje ikke nytt for deg. Men har du tenkt på at språket ditt også kan avsløre hvor du vil?
Del 1
Som en forberedelse til del 2 av oppgaven skal du først svare så ærlig som mulig på følgende spørreundersøkelse om deg selv:
På en skala fra 1–5: Hvor godt trives du i bygda, tettstedet, byen eller bydelen du bor i? (1 er "ikke i det hele tatt" og 5 er "veldig godt".)
Hva er planene dine for de neste 3–5 åra etter videregående skole? Hva skal du gjøre, og hvor skal du bo?
Hvor ser du for deg at du bor om 10–15 år?
På en skala fra 1–5: Vil du si at du snakker en dialekt som viser hvor du bor og er oppvokst? (1 er "ikke i det hele tatt" og 5 er "ja, veldig".)
Hva syns du om dialekten der du bor?
Del 2
Språkforsker Unn Røyneland har forska på språket blant unge i Røros. Hun fant blant annet ut at ungdommenes dialektbruk hang sammen med holdningene deres til hjemstedet, men også interessene og framtidsplanene deres. I klippet under, fra 28:06 til 30:20, møter Dialektriket-programleder Jasmin Syed noen ungdommer fra nettopp Røros. Se klippet og svar på spørsmålene nedenfor.
Hvordan vil du forklare språkforskjellene mellom Mari og Hege på den ene sida og Maren og Torstein på den andre?
Handler språkforskjellene mellom ungdommene i klippet om geografisk talespråkvariasjon, altså geolekt, eller om sosial talespråkvariasjon, altså sosiolekt? Begrunn.
På hvilken måte gav klippet deg ny innsikt i, eller bekrefta noe du allerede tenkte, om forholdet mellom språk og identitet?
Se tilbake på svara du gav i spørreundersøkelsen i del 1. Hvordan stemmer de overens med situasjonen for Røros-ungdommene du møtte i klippet over?
Del 3
Hvis du vil finne ut mer om hvordan dialektbruk, interesser og framtidsplaner henger sammen der du bor, kan du ta utgangspunkt i spørsmålene i del 1 og gjennomføre en undersøkelse av flere informanter.
Om du gjennomfører undersøkelsen skriftlig, muntlig, eller både skriftlig og muntlig, avgjør du i samråd med læreren din. Dersom du intervjuer informanter, får du også muligheten til å høre hvordan de snakker. Dette kan du få bruk for i tilfeller der svara i den skriftlige undersøkelsen ikke stemmer helt med hvordan personene faktisk snakker.
Oppgave 2. Identitet og språk på kollisjonskurs
Del 1
Synes du dialekten din er fin? Hvorfor/hvorfor ikke?
Er det situasjoner der du føler at dialekten din ikke er fin nok? Hvorfor?
Se for deg at du skulle flytte permanent til et sted med en helt annen dialekt enn din egen. Tror du at du ville endre på dialekten din raskt, sakte eller ikke i det hele tatt? Begrunn.
Prøv deretter å forestille deg at du ble tvunget til å legge fra deg dialekten din. Hvordan ville du opplevd det?
Del 2
I denne oppgava skal du se tre filmklipp om personer som har flytta, og som på hver sine måter har opplevd hva dialekten har å si for identitet. Se klippene og jobb med oppgavene nedenfor enten individuelt eller i grupper.
Mellom 16:00 og 20:48 i klippet under møter du Roger Lillebøe-Hansen. Han flytta fra Østlandet til Bergen som barn og identifiserer seg som en vaskeekte bergenser. Men han sliter med å bli akseptert som bergenser siden han ikke snakker bergensk.
Mellom 01:50 og 08:25 i klippet under møter du tidligere landslagskeeper Frode Grodås. Da han flytta til Østlandet fra Hornindal på Vestlandet, la han etter hvert om til østlandsk. Det faller ikke i god jord for alle.
Mellom 08:53 og 13:22 i klippet under møter du Frida Buschmann. Hun flytta fra Helgeland i Nord-Norge til Oslo i 1957 og ble tvunget til å legge fra seg dialekten sin.
Rogers østlandsk blir møtt med reaksjoner der han bor, mens Frodes knot blir møtt med reaksjoner der han kommer fra. Hva kan være årsakene til at dialekten er en så viktig identitetsmarkør for mange, tror du?
Hva synes du? Er Roger en "ekte" bergenser, og er Frode en "dialektsviker"?
Frode blir blant annet beskyldt for å ikke synes det er "fint" nok å være hornindøl. Hvordan synes du det stemmer med det Frode selv sier?
Hvorfor måtte Frida legge fra seg helgelandsdialekten sin da hun flytta til Oslo?
Hvilke konsekvenser har det hatt for Frida og for andre i hennes situasjon?
Er det fremdeles sånn i dag at mange føler seg tvunget til å legge fra seg dialekten sin når de flytter? Er det eventuelt forskjell på å flytte til byen eller til bygda?
Hvor viktig synes du dialekten er for om en person kan kalle seg "ekte bergenser", "ekte hornindøl", "ekte helgelending" eller liknende?
Hvorfor tror du noen legger om dialekten sin når de flytter, mens andre holder fast på den?
Del 3
Kjenner du noen som har flytta til et sted med en annen dialekt enn stedet hen flytta fra? Eller kanskje har du selv opplevd dette? Snakk med den det gjelder eller ta utgangspunkt i egne erfaringer. Hold deretter en kort presentasjon eller skriv en kort tekst om hvordan det var. Tips til innhold:
Hvor flytta du fra og til? Hvor gammel var du?
Var det vanskelig? Hva var eventuelt den største utfordringa?
Fikk du negative kommentarer? Hvordan føltes eventuelt det?
Endra du dialekten din? Hvorfor/hvorfor ikke?
Hvis du endra dialekten din, hvor lang tid tok det?
Hvor viktig er måten du snakker på – for deg?