Oppgave 1: Utforsk grammatisk kjønn i norsk
Del 1: Typisk norsk?
Bruk oversikten over norsk, svensk og dansk nedenfor som utgangspunkt, og prøv å skrive ned hva som er særegent ved norsk.
Strek under fagbegrepene du har brukt. Kommer du på flere du kunne ha brukt? Prøv å bruke dem.
Gå i grupper. Sammenlikn beskrivelsene og fagbegrepene ved å lese det dere har skrevet, for hverandre.
Dere har kanskje forskjellige beskrivelser. Bli enige om én god, felles beskrivelse på gruppa. Sammenlikn gjerne med de andre gruppene i klassen.
Norsk bokmål: en mann – ei kvinne – et hus
Norsk nynorsk: ein mann – ei kvinne – eit hus
Svensk: en man – en kvinna – ett hus
Dansk: en mand – en kvinde – et hus
Del 2: Grammatisk kjønn i norsk
Teksten under forklarer hva grammatisk kjønn er. Les forklaringa, og drøft spørsmålene nedenfor for deg selv eller med andre.
I norsk er grammatisk kjønn er en innebygd egenskap ved substantiv. For eksempel er substantivet "båt" alltid hankjønn i norsk, og derfor blir det bøyd på en helt bestemt måte. Norske substantiv har tre grammatiske kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn.
Substantivets kjønn påvirker ikke bare hvordan substantivet blir bøyd, men også hvordan vi bøyer andre ord. Det gjelder særlig adjektiv. I tillegg påvirker det hvilket pronomen vi bruker. Hankjønnsordet "båt" vil for eksempel bli erstatta med pronomenet "den" eller "han".
Hvordan vet vi om et ord er hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn i norsk?
Hvorfor tror du/dere vi har grammatisk kjønn?
Hvor viktig er grammatisk kjønn i språket? Kunne vi for eksempel klart oss uten?
Del 3: Bruker du hunkjønn?
Har du to eller tre kjønn i talespråket ditt? Er du usikker på dette med kjønn, les "Om tre og to kjønn" i kollapsboksen under før du svarer på spørsmålene.
Om tre og to kjønn
Tre kjønn
De fleste norske talespråkvarianter har tre kjønn – hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Substantivene har med andre ord tre ulike bøyningsmønstre. Foran ubestemt form entall får vi en/ein (hankjønn), ei (hunkjønn) eller et/eit (intetkjønn).
To kjønn
Noen norske talespråkbrukere har to kjønn – felleskjønn og intetkjønn. Substantivene har med andre ord bare to ulike bøyningsmønstre. Felleskjønn er et sammenfall av tidligere hunkjønn og hankjønn. Foran ubestemt form entall får vi enten en/ein (felleskjønn) eller et/eit (intetkjønn).
Sier du "ei" foran noen ord, som for eksempel klokke, sol, skål, bygd, jente?
Har du ulike endinger i bestemt form entall av disse orda: klokke, stol, bygd, by, jente, gutt?
Har du ulike endinger i flertall av disse orda: klokke, stol, bygd, by, jente, gutt?
Hvis du kan svare "ja" på alle spørsmålene over, har du hunkjønn og dermed tre kjønn i talespråket ditt.
Svarer du derimot "nei" på alle spørsmålene, har du ikke hunkjønn og dermed to kjønn i talespråket ditt.
Svarer du "nei" på spørsmål 1, men "ja" på spørsmål 2 og/eller spørsmål 3, kan du enten si at du har delvis hunkjønn, eller at du har to kjønn der felleskjønnsorda har to bøyningsvarianter. Kanskje er det et signal om at hunkjønn er på vei ut av dialekten din. Vil du undersøke dette nærmere, kan du gjennomføre undersøkelsen i oppgave 3 lenger ned.
Oppgave 2: Hva skjer med hunkjønn i norsk?
Del 1: Hva tror du?
Språkforskernes undersøkelser viser at hunkjønn er på vei bort fra talespråket i flere norske byer, for eksempel Oslo, Tromsø og Trondheim.
Hva kan være årsakene til at hunkjønnsformene går tilbake? Reflekter på egen hånd noen minutter først. Diskuter deretter med andre i klassen.
Velg den påstanden nedenfor som stemmer best med hva du selv tror. Prøv å begrunne så godt du kan for deg selv før du diskuterer med andre i klassen.
Jeg tror hunkjønnsformene vil fortsette tilbakegangen, men aldri forsvinne helt.
Jeg tror hunkjønnsformene vil forsvinne fra byene, men bli i bygdene.
Jeg tror hunkjønnsformene vil komme tilbake for fullt.
Jeg tror hunkjønnsformene vil forsvinne helt fra norsk.
Del 2: Hva viser språkforskninga?
Du skal nå lese om noen som har forska på bruken av grammatisk kjønn i talespråket. Du finner artikkelen "Hunkjønn forsvinner fra det norske språket" på Forskning.no.
For å forstå teksten og få med deg viktig informasjon bør du prøve å svare på de følgende spørsmålene underveis:
Stopp etter overskrift og ingress (innledning). Skriv med én setning hva artikkelen handler om, før du leser videre.
Er bortfall av hunkjønn et byfenomen, et bygdefenomen eller et landsdekkende fenomen?
Hvorfor valgte forskerne informanter i ulike aldersgrupper, tror du?
Hvorfor valgte forskerne å ikke informere informantene om hva de ble testa for, tror du?
Prøv å si det som står under overskriften "Foretrekker konsekvent 'en'", med så få ord som mulig.
Hva er de to viktigste forskjellene mellom resultatene i undersøkelsene som tidligere ble gjennomført i Tromsø og Oslo, og denne som ble gjennomført i Trondheim?
Hva er "byhopping"?
Hvorfor forsvinner hunkjønn, ifølge forskerne som uttaler seg i denne artikkelen?
Del 3: Hva mener du nå?
Etter å ha lest om språkforskernes undersøkelser av hunkjønnsbruken i blant annet Trondheim, Tromsø og Oslo, hva kan du si om det følgende?
Hva kan være årsakene til at hunkjønnsforma blir stadig mindre brukt?
Hvordan tror du det står til med hunkjønnsformene i norsk om 100 år?
i hele landet
i ditt område
i by og bygd
skriftlig
muntlig
Uansett om du svarer skriftlig eller muntlig, skal du forklare utfyllende og begrunne ved å vise til og sitere artikkelen.
Oppgave 3: Forsk på hunkjønn i talespråket der du bor
Del 1: Språket ditt
Bytt ut substantivet "en kopp" og "koppen" i setninga under med substantivene i lista nedenfor. Noter formene nøyaktig slik du uttaler dem.
Det står en kopp ved siden av meg, er det koppen din?
jente, veske, rake, sol, klasse, flaske
Del 2: Språket i gruppa
Sammenlikn formene dine med tre-fire andre elever. Diskuter mulige årsaker til likheter og forskjeller mellom formene dere bruker.
Del 3: Språket i klassen og på hjemstedet
Undersøk resultatene for hele klassen.
Samle inn data fra hele klassen ved hjelp av håndsopprekning. Dere kan bruke skjemaet i Word-fila under når dere teller opp, og lag gjerne tabeller for å vise fram resultatene.
Filer
Del 4: Analyser resultatet
Hva forteller talla oss om hunkjønnsbruken i klassen og på hjemstedet?
Er resultatet som en kunne forvente?
Hva kan være årsakene til at resultatet ble som det ble?
Del 5: Videre forskning
Spør foreldre, besteforeldre eller andre eldre om de vil delta. Det er viktig at de er fra samme sted. La dem gjennomføre del 1 på samme måte som dere gjorde. Noter svarene dere får, og ta dem med tilbake til skolen. Samle dataene og sammenlikn med data fra undersøkelsen i klassen. Analyser til slutt resultatene i tråd med del 4.
Forskjeller mellom den eldre og den yngre generasjonen kan tyde på at språket er i endring.
Kilder
Berg-Olsen, S. (2017). Grammatisk kjønn og variasjon i norsk. Språknytt nr. 2. Henta september 2021 fra https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-22017/grammatisk-kjonn-og-variasjon-i-norsk/
Lilleslåtten, M. (2021). Hunkjønn forsvinner fra det norske språket. Forskning.no. Henta april 2022 fra https://forskning.no/partner-sprak-universitetet-i-oslo/hunkjonn-forsvinner-fra-det-norske-spraket/1674336