Hvilke forskjellige innfallsvinkler blir brukt til kultur som tema, og hva slags konsekvenser har de?
Slike bilder fra Lofoten er vanlig å se når du gjør et nettsøk på "Norway". Dette er inntrykket mange får av norsk kultur. Selv om det er vakkert der, er det ikke representativt for alt som norsk kultur rommer. Kan det tenkes at bildet vi har av andre kulturer også er basert på slike forenklinger? Bilde: Tore Wuttudal / CC BY-NC-SA 4.0
Kultur er et tema som opptar mange, både i skolen, i forskningen og i samfunnet ellers, men det er mange forskjellige måter å tilnærme seg kultur som tema på. Når vi velger å snakke om kultur på en bestemt måte, henger dette sammen med hva vi mener at kultur er.
Synet på kultur har forandret seg i takt med at samfunnet og ideer om vitenskap og verden har endret seg, og henger tett sammen med virkelighetsforståelsen som ligger bak. Derfor må du være bevisst på hvilke perspektiver som er utgangspunktet når vi snakker om kultur, og ha en kritisk bevissthet om hva slags konsekvenser dette har. I tillegg må du huske på at vi alle har et eget kulturelt ståsted, som vil påvirke det vi ser.
En essensialistisk tilnærming til kultur
Dette perspektivet bygger på ideen om at vi kan avgrense kultur til et folk eller en gruppe som deler noen fellestrekk med rot i fortiden – en essens. Kultur er noe du har, det er felles normer, verdier og regler som en gruppe deler – og dette blir ofte koblet til etnisitet og nasjonalitet. Men kan vi egentlig snakke om en enhetlig norsk kultur i Norge i dag? Finnes det en essens som vi kan si at utgjør norskhet?
Konsekvenser
Konsekvensen av å bruke et essensialistisk perspektiv på kultur kan være at vi overdriver forskjeller mellom det vi ser på som forskjellige kulturer, og at vi generaliserer over dem vi ser som medlemmer av en gruppe med felles kultur. I dette perspektivet er det heller ikke mye rom for endring; tidløse sider ved kulturen blir sett på som essensen av den.
Når vi snakker om japansk kultur, for eksempel, har vi ofte et essensialistisk perspektiv, som dreier seg om fellestrekk i japansk kultur sett fra et vestlig ståsted: sushi, Pokémon, anime og høflighet. Dette er generaliserende siden en slik beskrivelse ikke fanger opp nyanser, som lokale variasjoner eller endringer over tid. Det er også lite tenkelig at alle som bor i Japan, vil kjenne seg igjen i denne beskrivelsen.
En annen konsekvens er at vi bruker en slik essens til å forklare hvorfor enkeltpersoner gjør som de gjør, noe som tar bort individualiteten til de som tilhører andre grupper enn du selv gjør. Forfatter Zeshan Shakar beskriver dette i sitt bidrag til boka Third Culture Kids, en tekst der han tiltaler den norske majoriteten som «du»:
Når jeg feiler, da har alle guttene som meg feilet, og vi har all feil, men når du feiler, da er det bare deg og det er alltid alt annet enn deg som er feil.
(Shakar i Naqui, 2019, s. 193)
Tenk over / diskuter
Kan du tenke på flere eksempler på en essensialistisk tilnærming til kultur?
Er det lett å tenke at kultur er noe «de andre» har?
Jula har forandret seg ganske mye siden vi først begynte med denne skikken. Hvordan tror du vi feirer jul i Norge om 100 år? Bilde: Jonas Frøland / CC BY-NC-SA 4.0
En dynamisk tilnærming til kultur
Ordet «dynamisk» betyr noe som er i bevegelse, i utvikling eller i endring. Problemet med essensialismen som tilnærming er at den ikke rommer dagens globaliserte virkelighet, der mennesker og ideer flyter mye friere enn de har gjort i tidligere tider. Det er vanskelig å avgrense kulturer, og det er ikke alltid det er hensiktsmessig, siden det gjør at vi mister så mye av nyansene og konfliktene som preger oss som kulturelle vesener.
Derfor trenger vi en dynamisk tilnærming til kultur, som sier at kultur er noe man gjør, ikke noe man har. En dynamisk tilnærming legger vekt på at kulturen er levende og forandrer seg hver gang vi tolker den på nytt.
Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen har en dynamisk innfallsvinkel til kultur når han skriver at kultur …
[…] er ikke udelelige pakker av skikk og bruk som man enten har eller ikke har. Mennesker er kulturelle blandingsprodukter.
(Eriksen 1994, s.14)
Kultur er felles rammer og koder
I en dynamisk tilnærming ser man på kulturen som felles rammer og koder som vi bruker for å skape en felles mening. Derfor er kultur alltid i forandring, fordi det avhenger av hvem vi er, hva som er situasjonen, og konteksten for kommunikasjon. Men kultur kan fortsatt ha elementer som er felles for flere mennesker, og som ikke endrer seg over tid, men dette avhenger av at menneskene i kulturen er enige om disse elementene når de møtes.
Et eksempel på dette er jula. Dette er en tradisjon som har mange felles og uendrede elementer, samtidig som det varierer stort hvordan julefeiringen ser ut.
Tenk over / diskuter
Kommer du på flere eksempler på kulturelle fenomener som er både noe felles og varig, men som har stor variasjon?
Hvilke av disse tilnærmingene mener du passer best til å snakke om din egen kulturelle bakgrunn?
Kilder
«Dynamisk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. oktober 2020 fra https://snl.no/dynamisk
Edgar, A. & Sedgwick, P. (2008). Cultural Theory: The Key Concepts. London, New York: Routledge.
Eriksen, Thomas Hylland (1994). Kulturelle veikryss. Oslo. Universitetsforlaget.
Kluckhohn, C. & Kroeber, A.L. (1952). Culture: A Critical Review of Concepts and Definitions. Cambridge, Ma: Peabody Museum of American Archeology and Ethnology.
