Installasjon av Hyper-V
Følg instruksjonene under for å installere rollen Hyper-V på Windows Server.
Åpne Server Manager (den er tilgjengelig i startmenyen). Trykk på "Add roles and features".
En veileder som heter "Add Roles and Features Wizard" vil åpne seg og vise en startside med tips. Trykk på "Next" for å gå videre.
På neste side kan du velge hvilken type installasjon som skal gjøres. Velg "Role-based or feature-based installation", og trykk på "Next".
I driftsmiljøer bruker man ofte flere Windows-servere samtidig.
For å slippe å koble oss til mange forskjellige servere for installasjon og konfigurasjon kan vi legge serverne inn i en felles "server-pool". Da kan de fjernstyres fra de andre serverne.
I testoppsett hvor det bare er én fysisk server, er det bare mulig å installere på den lokale serveren. Trykk på "Next" for å gå videre.
Det kan ta noen sekunder eller et par minutter før den neste siden lastes inn.
Windows Server har mange innebygde tjenester (roller) som kan aktiveres. Når lista er lastet inn, krysser du av i boksen ved siden av rollen "Hyper-V". Trykk på "Next" for å gå videre.
På neste side, "Select features", ser du ei ny liste med funksjoner som kan installeres. Dette er for det meste funksjoner som andre roller kan ha nytte av. I vårt tilfelle trenger vi ingen av dem. Trykk på "Next" for å gå videre.
Nå vil du få opp en informasjonsside for Hyper-V. Trykk på "Next" for å gå videre.
For at virtuelle maskiner og vertsoperativsystemet skal ha tilgang til internett, må vi sette opp en virtuell svitsj. Om den skal nå ut på lokalnettverket og internett, bør den knyttes til et fysisk nettverkskort.
Hak av ved nettverkskortet du ønsker å koble til den virtuelle svitsjen, og trykk på "Next".
En stor fordel med virtuelle datamaskiner er at de ikke er bundet til maskinvaren de blir installert på. De kan flyttes mellom fysiske servere etter behov (migration). Dette kan også gjøres mens den virtuelle maskinen er slått på og leverer tjenester (live migration).
I testoppsettet er det bare én server, så det er ikke nødvendig å aktivere støtte for dette. Trykk på "Next" for å gå videre.
På neste side, "Default Stores", kan du velge standard plassering av virtuelle maskiner og konfigurasjonen deres. Her anbefales det å lage en egen mappe på lagringspartisjonen som ble satt opp tidligere (ikke på C:-partisjonen). Bruk knappen "Browse …" ved siden av hvert felt for å velge plassering.
Trykk på "Next" når du har justert plasseringene.
Se gjennom lista over komponenter og tjenester som vil bli installert.
Siden serveren ikke er i et driftsmiljø, kan du trygt krysse av i feltet "Restart the destination server automatically if required". Da vil maskinen restarte hvis det er nødvendig for at tjenesten skal kunne installeres og starte opp.
Trykk på "Install" når du er klar for å starte selve installasjonen av Hyper-V.
Du vil nå bli flyttet til en informasjonsside som viser installasjonen. Installasjonen kan fort ta tre til ti minutter inkludert omstart. Når installasjonen er ferdig, kan du trykke på "Close".
Når du er tilbake i Server Manger, skal "Hyper-V" komme opp som et valg i menyen til venstre. Trykk på denne for å få opp informasjon om status for tjenesten.
Selve oppsettet av virtuelle maskiner finner du i Hyper-V Manager, som er et eget program. Du finner det i Tools-menyen i toppen av Server Manager-vinduet.
Bruken av Hyper-V Manager går vi gjennom i en annen veiledning.
Før vi installerte Hyper-V, var det operativsystemet på vertsmaskinen (Windows Server) som styrte maskinens fysiske nettverkskort direkte. Etter installasjonen har Hyper-V-hypervisoren tatt over dette og satt inn et virtuelt nettverkskort som vertsmaskinens operativsystem må bruke for å få tilgang til den virtuelle svitsjen og lokalnettverket på utsiden av det fysiske nettverkskortet.
Hyper-V-hypervisoren har satt opp et virtuelt nettverk som på bildet under.
For å se nettverkskortene kan du bruke den alternative startmenyen (høyreklikk med musepekeren over Windows-flagget på oppgavelinja). Velg "Network Connections". Trykk på "Change adapter options" i vinduet som åpnes.
Under viser vi nettverkskortene som er tilgjengelige for operativsystemet i vertsmaskinen før og etter installasjonen av Hyper-V. Dra slideren for å se forskjellen.
Sette opp statisk IP-adresse på virtuelt nettverkskort
Finn lista over nettverkskort. Dobbeltklikk på det virtuelle nettverkskortet. Nå får du opp et vindu som likner bildet til høyre.
Bla i lista over protokoller som nettverkskortet bruker, og finn "Internet Protocol Version 4 (TCP/IPv4)". Dobbeltklikk på den.
Du vil nå få opp et vindu hvor du kan sette opp en statisk IP-adresse. Legg inn IP-adresse og konfigurasjon på samme måte som du gjorde tidligere.
Dobbeltsjekk adressene du legger inn.
Trykk på "OK" for å lagre endringene. Du kommer nå tilbake til vinduet "Ethernet Properties". Du må trykke på "OK" her også, ellers blir ikke de nye innstillingene tatt i bruk.
Du blir nå sendt tilbake til vinduet "Ethernet Status". Her kan du trykke "Details …" for å se om den nye konfigurasjonen er tatt i bruk.
Det er også lurt å sjekke at serveren har internett, ved å besøke en hvilken som helst nettside.
Obs!
Du bør ikke gjøre endringer på det fysiske nettverkskortet etter at du har installert Hyper-V.
IP-adressen til vertsmaskinoperativsystemet skal reguleres fra det nye virtuelle nettverkskortet.