Sikkerhetskopiering

Det er mulig å ta sikkerhetskopi av alle data man har, men den ekstra lagringsplassen kan bli unødig kostbar og tidkrevende. Det er derfor fornuftig å begrense seg til de dataene som faktisk er viktige.

• Hvilke av dataene og filene finnes ikke andre steder? Innkjøpt programvare er det som oftest enkelt å få tak i på nytt ved behov. Produktnøklene for programvaren kan være en annen sak. Det kan ta tid å få dem tilsendt på nytt ved tap.

• Hvilke filer har sentimental verdi for deg eller er viktig for at du eller bedriften skal kunne gjøre arbeidet?

• Er det data og filer som du er lovpålagt å ikke miste? Et eksempel på dette er personal- og regnskapsinformasjon.

Hensikten med sikkerhetskopiering er å ha kopi av alle viktige data. Siden vi forandrer og lager nye filer, må vi ta nye sikkerhetskopier jevnlig.

Hvor ofte sikkerhetskopi bør tas, må vurderes fra tilfelle til tilfelle. Tenk at uhellet er ute og du har mistet dataene dine fra det ordinære systemet. Heldigvis tar du jevnlige sikkerhetskopier, men du skulle ta ny sikkerhetskopi dagen etter at du mistet dataene.

Hvor mange timer, dager eller uker med forandringer og nye filer er det akseptabelt å miste?

Hensikten med sikkerhetskopiering er å ha kopi av alle viktige data og å ta nye sikkerhetskopier jevnlig slik at vi har oppdaterte kopier.

Det er mulig å ta fullstendig sikkerhetskopi hver gang vi kjører sikkerhetskopiering, men dette innebærer en del bortkastede ressurser, siden de fleste av filene våre ikke forandres så ofte.

Vi har derfor flere typer sikkerhetskopi vi kan bruke, de viktigste er:

fullstendig: kopi av alle filene vi har valgt at det skal tas sikkerhetskopi av

differensiell: kopi av alle filer som er forandret eller er nye siden forrige fullstendige sikkerhetskopi

inkrementell: kopi av alle filer som er forandret eller nye siden forrige sikkerhetskopi (uavhengig av type)

Eksempel på plan

Under er et eksempel på en enkel plan for sikkerhetskopiering. Her tar man ukentlig en fullstendig sikkerhetskopi av alle filene. På hverdagene tar man en differensiell sikkerhetskopi som inkluderer alle forandringer og nye filer siden mandagens fullstendige sikkerhetskopi.

Avhengig av hvor mye data og hvor ofte sikkerhetskopier skal tas, vil dette legge føringer for hvilket utstyr du vil trenge.

Hvis du bare ønsker sikkerhetskopi av innholdet på en telefon, kan en billig skylagring være fornuftig, mens hvis du har et datasenter med servere, trenger du kanskje store tape-maskiner. For mellomstore aktører kan løsningen være eksterne harddisker, USB-minnepinner eller dvd-plater.

Mange formater kan gjenbrukes, men det er viktig å holde oversikten over gjenbruken og teste at mediene fortsetter å fungere uten feil.

Det finnes mye forskjellig programvare som kan brukes for å håndtere sikkerhetskopier, du må bestemme hvilken du skal bruke.

Sikkerhetskopier bør ikke ligge på den samme maskinen som de er er tatt fra. Dette er for risikabelt for eksempel ved brann eller tyveri. Sikkerhetskopier bør helst fjernes helt fra lokalet (offsite) og bør være frakoblet nettverk (offline).

Det må finnes et praktisk sted der sikkerhetskopiene kan lagres, som det er enkelt å flytte nye sikkerhetskopier til og hente dem tilbake fra ved behov.

Mange bruker i dag skylagring for sikkerhetskopier. Det har sine fordeler, men det kan være upraktisk hvis det er store mengder data.

Uansett plassering er det viktig å tenke på sikkerhet. Både privatpersoner og bedrifter har data som er privat, og som ikke bør komme på avveie. Sikkerhetskopier må derfor sikres mot tyveri.

De siste årene har løsepengevirus blitt mer og mer vanlig både mot privatpersoner og bedrifter. En av utfordringene med løsepengevirus er at maskiner kan bli infisert lenge før data blir kryptert og gjort utilgjengelig.

Det er dermed ikke nok å bruke den siste sikkerhetskopien for gjenoppbygginga. Vi må ha flere sikkerhetskopier som går tilbake måneder og kanskje år for å sikre at vi kan få tilbake flest mulig av dataene våre.

Det er vanlig å lage en plan for oppbevaringa av sikkerhetskopiene. For eksempel kan kanskje den første fulle sikkerhetskopien per måned bli tatt vare på i et år, mens de ukentlige tas vare på i tre måneder. De inkrementelle og differensielle sikkerhetskopiene er bare nyttige for et par uker. Deretter kan de slettes.

Sikkerhetskopier tas jevnlig og flyttes til ønsket lagringsplass. Hvem skal ha dette ansvaret, og hvordan skal det sikres at dette skjer?

Hva skal være rutinen hvis personen blir syk?

Sikkerhetskopier er gull verdt, men bare hvis de fungerer slik de skal. Det er derfor viktig å teste sikkerhetskopier med jevne mellomrom.

Det er også viktig å ha en plan i tilfelle det blir behov for å bruke sikkerhetskopien til gjenoppbygging.