No man is an island

Novellefilmen No man is an island er filmskaper Ali Parandians debutfilm. I 2017 ble filmen kåret til årets beste norske kortfilm ved Bergen internasjonale filmfestival (BIFF). Rollene som de tre kameratene tolkes av skuespillerne Arman Surizehi, Bhkie Male og Khalid Mahamoud.

Det finnes flere litterære referanser i No man is an island. Filmens tittel er lik tittelen på et dikt av John Donne. Det refereres også direkte til dette diktet, og til Olav H. Hauges dikt Det er den draumen, i løpet av filmen.

Tre kompiser møtes en sommerdag ved elva for å grille, drikke øl og bade. Det er en stund siden de har sett hverandre. Carlos har vært på reise i Europa. Amir har bestemt seg for å kutte ut studiene for en periode, og Effi har et mål om å levere inn meldekort hos NAV.

De snakker om løst og fast. Stemninga er god, og latteren sitter løst, men samtalene er også preget av alvor. De deler erfaringer om hvordan de ofte føler seg fremmedgjorte, og at de opplever å være nederst på rangstigen i samfunnet på grunn av hudfarge og innvandrerbakgrunn.

Litt utpå kvelden kommer en synlig beruset mann bort til dem. Han kaller seg Jesus og ønsker å bomme både sigaretter og øl. Han spør dem om de er muslimer, og om de planlegger et terrorangrep. Er han ganske enkelt bare så full at han ikke vet hva han sier, eller er det hele ment som en rasistisk provokasjon?