Hustruer

Hustruer (1975) er den første av tre filmer om de tre venninnene Kaja, Heidrun og Mie som stikker av fra mann og barn og drar på rangel. I 1985 og 1996 kom de to neste hustrufilmene, Hustruer – ti år etter og Hustruer 3, hvor vi følger de samme jentene ti og tjue år senere. I disse filmene fikk man se hvordan kvinner kunne opptre lekent og provoserende når de var uten sine menn og barn, noe som skapte debatt og engasjement langt utover filmlerretet.

I over 50 år har regissør Anja Breien vært en av de viktigste skikkelsene innen norsk film og har vunnet en rekke nasjonale og internasjonale priser. Med regissørutdannelsen fra den franske filmhøyskolen i Paris på begynnelsen av 60-tallet ble hun første norske kvinne med regiutdannelse fra en anerkjent filmskole. Siden har hun vært en aktiv samfunnsdebattant med de mange spillefilmene og kortfilmene hun har regissert.

Anja Breien debuterte med kortfilmen Vokse opp – Sagnet om rypa i Justedalen i 1967. Den første helaftens spillefilmen hennes var Voldtekt (1971), etterfulgt av Hustruer i 1975. Dette er en av de mest bemerkede og analyserte filmene i norsk filmhistorie. Den fikk to oppfølgere: Hustruer – ti år etter (1985), som vant en Amanda for beste film i 1986, og Hustruer 3, som hadde premiere i 1996. Med filmen Arven (1979) ble hun trukket ut til å være med i hovedprogrammet under filmfestivalen i Cannes. Det var første gang en norsk film var med. Kortfilmen Å se en båt med seil vant prisen for beste europeiske kortfilm i Berlin i 2000.