Drivkrefter
En viktig drivkraft bak ekspansjonen var europeernes ønske om å finne nye verdier i form av gull, sølv og andre edle metaller. I tillegg ville europeerne finne sjøveien til Asia, der det fantes varer som krydder og silke, som kunne selges for store summer i Europa. Forbedringer i navigasjonsmetoder og skipsteknologi gjorde det tryggere å seile i fremmede farvann, og dermed kunne europeiske oppdagelsesreisende legge ut på lange sjøreiser.
Europa var altså knutepunktet i det nye globale nettverket. Det ble utvekslet matvarer og andre varer, dyr, planter, ideer og sykdommer mellom kontinentene. Utvekslingen fikk store konsekvenser både på kort og lang sikt.
Kulturmøter
I Afrika tilpasset samfunnene seg den europeiske etterspørselen. I Asia skjedde kontakten med europeerne lenge på de asiatiske samfunnenes betingelser, selv om kontakten med europeerne nok var årsak til mye ustabilitet på 1700-tallet. I Amerika ble mesteparten av den opprinnelige befolkningen utryddet, og nye samfunn ble bygd på europeernes premisser.
Selv om europeerne var de som tok initiativet til kontakt med andre kontinenter, og også var sentrum for det globale nettverket, er det viktig å presisere at befolkningen på de andre kontinentene ikke var passive. Det var ikke europeerne alene som satte premissene for utviklingen. Samfunnene de møtte, valgte selv hvordan de skulle møte europeerne. Historien om den europeiske ekspansjonen er derfor også historien om kulturmøter, og om hvordan de kan foregå på ulike måter, med svært ulike ringvirkninger.