En mektig familie
Dronning Margrete er en kløktig politiker. Da hennes far, den danske kong Valdemar Atterdag, døde i 1374, var det egentlig Olavs fetter som var utpekt som arvtaker til den danske tronen. Men Margrete hadde andre planer og klarte å få de danske stormennene på sin side. Samtidig fikk hun de tyske sjøbyene, som hadde vetorett ved danske kongevalg, til å holde seg nøytrale ved å love dem fornyede privilegier i Norge. Dermed var det enkelt å få Olav valgt til dansk konge ved riksmøtet i 1376. Ettersom Olav den gang bare var 4 år gammel, ble det opprettet et formynderskap som skulle styre i hans sted, med dronning Margrete i spissen.
Den norske kongefamilien begynner å bli en mektig familie. Kong Håkon 6. styrer Norge og Vest-Sverige, og dronning Margrete styrer Danmark for sønnen Olav.
Kong Håkon 6. dør
I 1380 dør kong Håkon 6., og sønnen Olav 4. arver den norske tronen. Da Olav fortsatt er umyndig, blir det opprettet enda et formynderskap for ham. Ridderen Oggmund Finnsson blir drottsete, og sammen med riksrådet styrer de i Olavs sted til han blir myndig.
Olav 4. er nå konge av Norge, Vest-Sverige og Danmark. I 1381 blir han hyllet som norsk konge i Nidaros. I 1385 blir han myndig konge og tar også tittelen "Sann arvtaker til Sverige".
Men i 1387 dør plutselig Olav 4. på Falsterbro slott i Skåne. Norge har ingen andre direkte arvtakere til den norske tronen.
Maktkampen om den norske tronen er et faktum. Etter norsk tronfølgelov er det den svenske kong Albrekt 3. av Mecklenburg som er nærmeste arvtaker. Men dette er en uholdbar løsning for den norske adelen som i en årrekke har kriget for Håkon 6. mot Mecklenburgerne om makten i Sverige. Det rasles i sablene, Norge er i en dyp politisk krise. Er Margretes faste politiske grep i ferd med å glippe? Hva vil egentlig det norske riksrådet gjøre?
Konge av Sverige
Fordi kong Håkon styrte Vest-Sverige, kunne han også titulere seg som konge av Sverige.
Olavs farfar Magnus Eriksson arvet både den norske og svenske tronen i 1319. Men personalunionen førte til en del konflikter med adelen i begge landene. Da han fikk to sønner, ble det bestemt at eldstesønnen Erik skulle være arvtaker til Sverige, mens Håkon 6. fikk arve Norge da han ble myndig i 1355. Håkon 6. måtte derimot stadig hjelpe faren som slet med indre konflikter i Sverige i årene som fulgte.