Mat i andre religioner og trosretninger - Råvare, produksjon og kvalitet (RM-RMF vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Mat i andre religioner og trosretninger

Det finnes en hel del matskikker knyttet til religionen i både islam og jødedommen, men også i andre religioner og trossamfunn er det ulike regler for hva som er lov eller ikke lov å spise. Vi skal se på noen av disse her.

Hinduismen

Hinduismen er en religion som består av flere forskjellige retninger og tradisjoner. De ulike retningene har forskjellige ritualer og leveregler. Noen praktiserer et vegetarisk kosthold, mens andre spiser kjøtt. Et plantebasert kosthold med bønner, linser, ris og grønnsaker er vanlig hverdagsmat for mange.

Av de som spiser kjøtt, foretrekkes lam og kylling, mens svin gjerne unngås. I hinduismen regnes kua som et hellig dyr, og derfor spises ikke storfekjøtt. Melka kan derimot brukes og anses som livgivende. En del hinduer praktiserer faste, men her er det forskjellige tradisjoner.

Noen drikker alkohol, andre ikke. Hva som regnes som rent og urent å spise eller drikke, avhenger ikke bare av hvilken retning man tilhører eller hvor strengt man praktiserer religionen. Det kan også henge også sammen med hvilken kaste man tilhører. For en som tilhører prestekasten, regnes gjerne både kjøtt og alkohol som urent, mens en som tilhører en lavere kaste, ikke følger like strenge regler. Alkohol er forbudt i flere delstater i India.

Buddhismen

Buddha og hans lære står sentralt i buddhismen. Buddha har et sett med leveregler som blant annet sier at en buddhist ikke skal ta livet av noen levende skapning. Mange er derfor vegetarianere, men ikke alle. Noen tolker det som at det er greit å spise kjøtt så lenge dyret ikke er slaktet spesielt for dem. Uansett hvordan det tolkes, har en buddhist hatt grundige refleksjoner rundt valget sitt og hvordan det kan etisk forsvares. En annen av levereglene sier at som buddhist skal du avstå fra berusende drikker og rusmidler.

Sikhismen

Sikhene følger et felles rammeverk for sin livsstil, som kalles Sikh Rahit Maryada. Her finnes det enkelte påbud og forbud. Blant annet er det forbudt eller tabu å spise rituelt slaktet kjøtt, men de kan spise kjøtt fra dyr som er slaktet på annen måte. Det er heller ikke lov å innta rusmidler eller tobakk, siden dette er skadelig for kroppen. En del sikher avstår fra å spise kjøtt. Langar-måltidet i sikhenes gudshus består alltid av vegetarmat, slik at alle kan delta.

Ikke alle sikher er forpliktet til å følge disse reglene. Reglene er spesielt forpliktende for de som har valgt å bli innviet i fellesskapet for hengivne sikher, den såkalte khalsaen. Dette utgjør et mindretall av verdens sikher, men det er også mange av de som ikke er innviet, som velger å følge en del av reglene i Sikh Rahit Maryada.

Syvendedags Adventistkirken

Bibelen danner grunnlaget for trosforståelsen. Adventistene holder fast på forbudet i Det gamle testamentet om å ikke spise blant annet svin, hest, skalldyr og blodmat. De legger stor vekt på helse- og avholdsarbeid og avstår fra tobakk, alkohol og alle former for rusmidler. Mange har et vegetarisk eller vegansk kosthold.

Kilder

Engelsviken, T. (2022, 26. september). Adventister. I Store norske leksikon. https://snl.no/adventister

Helsedirektoratet. (2016, 15. november). Hvordan tilpasse maten til matregler knyttet til religion. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/ernaering-kosthold-og-maltider-i-helse-og-omsorgstjenesten

Sikher i Norge. (u.å.). Gurdwara. Hentet 21. april 2023 fra https://www.sikher.no/gurdwara

Sikher i Norge. (u.å.). Innvielse. Hentet 21. april 2023 fra https://www.sikher.no/innvielse

Skrevet av Jannike Gausdal og Eivind Sehested Zakariassen.
Sist faglig oppdatert 21.04.2023