Hopp til innhold

Fagartikkel

Islamsk mat

Hvordan vi forholder oss til de forbud og påbud som religion gir, varierer fra person til person. Dette gjelder også regler for kosthold. Det vil derfor finnes store variasjoner i kostholdet til medlemmer av samme religion.

Et stort kjøttstykke merket som halalkjøtt på skinnet. Foto.

Som fagarbeider kan du møte mennesker som skal ha halalmat og som faster. Da må du ha kunnskaper som gjør det mulig å tilrettelegge slik at de får dekket sine behov for riktig mat og eventuelt mulighet for faste.

Matregler innenfor islam

Muslimer kan kun spise mat som er halal. Halal betyr tillatt. Det motsatte av halal er haram, og det refererer til den maten muslimer ikke kan spise. Svinekjøtt anses som urent og er derfor haram. Vanlig gelatin kan heller ikke spises siden det er laget av råvarer fra svin, men det finnes halal-gelatin som er laget av andre råvarer enn svin. Andre dyr som er forbudt, er for eksempel firbente dyr som spiser andre firbente dyr (tiger, løve, ulv), rovfugler, dyr som brukes til transport, og dyr som slikker vann (hunder og katter).

Halalkjøtt

En hel kylling klar til steking. Foto.

All kylling som blir slaktet på Ytterøykylling i Nord-Trøndelag, blir halalslaktet, og mennesker fra alle religioner som spiser kjøtt, kan derfor spise den.

På supermarkedet har du kanskje sett mat, særlig kjøtt eller fugl, som er merket med halal. I vestlige land er ordet halal knyttet til mat, og det viser til ei bestemt slaktemetode.

Halalkjøtt må oppfylle flere kriterier:

  • Dyret i seg selv må være tillatt i islam. Eksempler på dyr som er tillatt, er okse, lam og kylling. Gris og rovdyr er ikke tillatt.
  • Dyret må være slaktet på riktig måte. Kveling, pisking eller skyting av dyr er ikke akseptabelt. Dyret skal ifølge islam slippe å bli plaget unødvendig, og man skal få dyret slaktet enklest mulig. Bedøvelse av dyret før slakting er greit så lenge bedøvelsen i seg selv ikke dreper dyret. I Norge er det forbudt å halalslakte dyr uten bedøvelse. En religiøs leder, helst muslim, må være til stede under slakting og be for dyret, og det skal vendes mot Kaba i Mekka når det slaktes.

Det er bare tillatt å spise kjøtt som ikke er halalslaktet dersom man ellers risikerer å sulte i hjel.

Ramadan

Rettroende muslimer praktiserer faste den niende måneden i den islamske kalenderen. Fasten beskrives som en avtale med gud, og den er uttrykk for en indre renselse og dessuten en prøve på lydighet og utholdenhet.

Fasten avsluttes med en stor id-fest. Da pynter man seg, gir hverandre gaver og spiser et festmåltid. Mange muslimer har fastedager ut over ramadan.

Avholdenhet

Man skal avstå fra handlinger som bryter fasten, det vil si å spise, drikke, ha seksuelt samvær, røyke eller havne i krangler. Man skal også være bevisst på sitt språk. Man skal unngå lege- og tannlegebesøk under ramadan slik at man ikke bryter fasten. Etter solnedgang gjelder ikke fastebestemmelsene. Det anbefales å spise og drikke før daggry og å bryte fasten ved solnedgang med dadler og vann før man spiser et kveldsmåltid. De fleste muslimske samfunn har også utviklet spesielle mattradisjoner knyttet til fasten.

Fritak fra faste

Gamle og kronisk syke slipper å faste hvis dette er til skade for dem. Unge mennesker er også fritatt fram til de kommer i puberteten, men de kan faste hvis de klarer og ønsker det. Gravide kan ta igjen fasten etter at barnet er født. Ammende mødre er også fritatt, og det samme er reisende og menn i krig.

Hvis de ønsker det, kan syke velge å holde en fattig person med mat istedenfor å ta igjen fasten senere. Den som ufrivillig må bryte fasten under ramadan, gjør opp for de dagene senere ved å faste tilsvarende. Dette må imidlertid skje innen neste ramadan.

Her kan du se en film fra NRK som forteller om den muslimske fastemåneden ramadan.

Sist faglig oppdatert 28.02.2018
Skrevet av Trine Merethe Paulsen, Guri Bente Hårberg og Unni Kulhuset Granheim

Læringsressurser

Mat i ulike religioner

Fagstoff