Tradisjonsmat

Maten vi spiser, er en del av vår egen identitet. Den forteller oss noe om hvem vi er, og hvor vi kommer fra. Kunnskap om råvarer, teknikker og oppskrifter blir nedarvet fra generasjon til generasjon. Mattradisjoner fungerer som en bro til fortida og bidrar til å skape både identitet og fellesskap. Derfor holder vi ofte fast ved våre egne matvaner, selv når vi flytter til nye steder. Mattradisjonene våre får ofte en ekstra betydning i forbindelse med spesielle anledninger, sesonger eller høytider.

Hvordan har den norske matkulturen utviklet seg? Matkulturen i et land formes av flere faktorer, blant annet geografisk plassering, klima, økonomi og tilgjengeligheten av råvarer. I Norge har vi hatt et utfordrende klima, begrensede jordbruksarealer og råvarer som kun er tilgjengelige i korte perioder. Dette har ført til at vi har måttet finne metoder å bevare maten på slik at den holdt seg gjennom hele året. For å få til dette ble maten konservert på ulike måter, som å tørke, salte, speke, grave, rake og røyke. Metodene var de samme i hele landet, men med lokale tilpasninger. Norske mattradisjoner kan dermed variere fra region til region, og det finnes mange lokale spesialiteter og delikatesser rundt om i landet.

Se filmen under (lengde 4:40) hvor Bodil Irene Nordjorde forklarer og viser deg viktige kjennetegn ved den norske tradisjonsmaten. I tillegg steker Kari Innerå, olympisk mester i kokkekunst, fiskekaker og gir tips om hvordan de kan tilberedes.

Et lands matkultur er stadig i forandring. Vi blir påvirket i møte med mennesker og mat fra andre land og kulturer. Slik har det alltid vært, og slik vil det fortsette å være. Vi har i dag god tilgang til råvarer og kan velge og vrake i et stort utvalg. Vi har god økonomi og tilgang til mye utstyr. Vi lar oss friste og frister andre med spennende oppskrifter på nettet. Det gjør det enkelt å prøve ut nye råvarer og matretter. Vi spiser ikke det samme i dag som vi gjorde for 50 eller 100 år siden.

Det er viktig å ha god kunnskap om egen matkultur for å kunne forstå hva som serveres, kunne ta vare på egen kulturarv og å kunne tenke nytt og videreutvikle det gamle.