Hopp til innhold

Fagstoff

Spania

iHola! Beliggenheten til Spania handler mest om to lange kyststriper: en til Middelhavet og en til Atlanterhavet. Et behagelig klima gjør at spanjolene kan briljere med de lokale grønnsakene og fruktene på et bugnende bord med andre råvarer og retter, der gjestfriheten og sjenerøsiteten blomstrer.
Spanias flagg. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Spansk matkultur og råvarer

Den italienske sjøfareren Christofer Columbus kom til Amerika på slutten av 1400-tallet, da han var på oppdrag for det spanske kongehuset. Fra dette kontinentet tok spanjolene med seg blant annet smaksbomber som paprika og chili, men også kakaobønner. Dette former den spanske matkulturen i dag gjennom sterk, fargerik mat og en lidenskap for sjokolade.

Både før i tiden og i dag er det helt vanlig å handle råvarene på lokale torg og markeder. Her finner du råvarer til alle måltider: frukt, grønnsaker og mye sjømat samt ferskt og speket kjøtt. Tomater er svært viktig i det spanske kjøkken. Det produseres mye tomater i Spania, og de brukes både rå, kokt, fritert, gratinert, som saus, supper og i gryteretter.

Tapas

Skikken med tapas begynte i regionen Andalucía. Det som karakteriserer tapas, er småretter og fingermat, men det kan også inkludere avanserte retter med høy kokekunst fra restauranter med Michelinstjerner. Ingrediensene vi ofte bruker til tapas, er oliven, olivenolje, hvitløk, tomater, sitron, hvete, melk som ost eller yoghurt, fisk og skalldyr. I Spania, som i mange andre land i Europa, er ikke tilgangen på ferske råvarer noe problem. Derfor spiller råvarens ferskhet og smak hovedrollen når det lages tapas. Det finnes også regionale forskjeller av tapas.

Klassiske retter til tapas kan være:

aceitunas
- oliven
manchego eller annen ost
– ostebiter servert med minikjeks
artisjokkhjerter
-ofte i persille og sitron
gazpacho andaluz og salmorejo
– kalde tomatsupper
paella valenciana
– en variant av paella
bacalao
– fiskegryte med klippfisk
calamares fritos
– fritert blekksprut
pinchos de pollo
– kyllingspyd, i flere varianter
pollo al ajillo
– kylling i hvitløk
jamón
– spekeskinke, det kan være curado, serrano, ibérico eller annen spansk skinke
chuletones
– en slags T-bein-steik
champiñones al ajillo
– sjampinjonger i hvitløk
patatas bravas
– poteter i tomatsaus
patatas al ajillo
– poteter med hvitløk
pimientos rellenos
– fylt paprika

Spansk vin

Spania er det landet i verden med størst vinmarksareal, og det er verdens tredje største vinprodusent. Kun Frankrike og Italia produserer mer. Det produseres vin over hele landet, fra Atlanterhavet til Middelhavet, i innlandet, på kysten og på øyene. Klima, druer og produksjonsteknikker skiller vinene fra hverandre.

Noen kjente spanske viner:

  • Rødviner fra Rioja-området. Dette området er kjent for fatlagrede viner av god kvalitet.

  • Cava er spanjolenes svar på champagne. Det er en musserende vin som lages på samme måte som champagne, det vil si at den andre gjæringen foregår på flaske.

  • Sherry er en sterkvin som lages sørvest i Spania.

Spanske måltidsrutiner

Spanjolene elsker også å bruke mye penger og tid på mat. De starter ofte med en lett frokost som består av en espresso og et bakverk av det søte slaget. Ofte slutter første del av arbeidsdagen klokka 13, og da samles mange på barer til snacks, tapas og en aperitiff. Etter en time kommer dagens hovedmåltid (la comida). Dette er en avslappende lunsj med flere retter, ofte forrett, hovedrett og dessert. Mange tar seg også en liten siesta før arbeidet starter igjen klokka 16. Arbeidsdagen kan vare til klokka 20. Da kan det være en ny time med tapas, og dagen avsluttes med kveldsmat (la cena) rundt klokka 22. Også dette måltidet kan bestå av flere retter.

Kilder

Vinmonopolet. (u.å.). Spania. Hentet 23. mars 2021 fra https://www.vinmonopolet.no/Land/Spania/c/spania

Sundland, K. (2020, 26. august). Tapas. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/tapas

Bardi, C., Blasi, C., Gioffré, R., Mari, G. & Net, M. B. (2004). Middelhavet: Den store kokeboken. Damm.

CC BY-SASkrevet av Espen Lonkemoen Framås og Einar Martin Kålen.
Sist faglig oppdatert 23.03.2021

Læringsressurser

Internasjonal matkultur