Fisk er sunt

Fisk er en viktig kilde til livsnødvendige næringsstoffer, og fet fisk har en gunstig fettsyresammensetning. Det finnes gode holdepunkter for at konsum av fisk, og spesielt fet fisk, er gunstig for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer. Å spise fet fisk kan også være gunstig for fosterets utvikling under graviditet, blant annet for veksten og den nevrologiske utviklingen.

Fisk har et høyt innhold av mange nødvendige næringsstoffer. Det er en god kilde til protein, vitamin B12, selen og jod. Fet fisk og tran er de viktigste kildene til de lange flerumettede omega-3-fettsyrene (EPA og DHA) og vitamin D. Tilførselen av vitamin D fra fet fisk er viktig ettersom store deler av befolkningen har et vitamin D-inntak som er lavere enn anbefalt.

Fiskefett har en gunstigere fettsyresammensetning enn fett fra meieriprodukter og kjøtt. Fiskefett har et mye lavere innhold av mettede fettsyrer og et mye høyere innhold av flerumettede fettsyrer enn fettet fra melk og kjøtt. Ettersom forbruket av kjøtt i befolkningen er omtrent dobbelt så høyt som forbruket av fisk, mener Helsedirektoratet at de fleste av oss med fordel kan bytte ut en del av kjøttet med fisk.

Kostholdets sammensetning, og særlig kostens fettsyresammensetning, er viktig for å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Høye kolesterolnivåer i blodet øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Flerumettet fett reduserer og mettet fett øker blodets kolesterolnivå. Det er derfor heldig om vi bytter ut fete meieri- og kjøttprodukter som inneholder mye mettet fett, med

• myk margarin
• matoljer
• fet fisk som inneholder mye flerumettet fett

Det er også holdepunkter for at fet fisk og de lange flerumettede omega-3-fettsyrene fra fisk kan minske risikoen for dødelige hjerteinfarkt, særlig for de av oss med økt infarktrisiko eller som tidligere har hatt infarkt.

Kostrådene anbefaler oss å spise 300–450 gram fisk i uka. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. Det er anbefalt å bruke fisk som pålegg. Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon.

Fiskeforbruket er lavere enn ønskelig, og vesentlig lavere enn forbruket av kjøtt. Dette viser både forbruksundersøkelser og de nasjonale kostholdsundersøkelsene. Inntaket av fisk er særlig lavt i de yngre aldersgruppene. Det vil være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt.

Fisk kan inneholde uønskede stoffer som miljøgifter. Ut fra et toksikologisk synspunkt mener Vitenskapskomiteen for mattrygghet at det generelt sett ikke er noen betenkeligheter knyttet
til å spise fisk og annen sjømat når konsumet er variert. Å spise mer enn to måltider fet fisk i uken i mange år med dagens nivå av dioksiner og PCB kan føre til en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for disse stoffene. Å holde seg under tolerabelt inntak er viktig for hele befolkningen, men spesielt viktig for jenter og kvinner i fruktbar alder. Unge kvinner kan imidlertid øke inntaket sitt av fet fisk til tross for disse tallene, siden de i gjennomsnitt spiser under et halvt måltid fet fisk i uken.