Hopp til innhold
Fagartikkel

Gresskar

Gresskar kommer opprinnelig fra Amerika, og arkeologiske funn viser at de amerikanske urfolkene dyrket gresskar for 5000–6000 år siden. Gresskar har et tykt, hardt skall som kan være glatt, knudrete eller med langsgående riller. Fruktkjøttet er gult til oransje, fast og søtt.

Dyrking og lagring

Den norske sesongen strekker seg fra august til november. På grunn av det tykke skallet kan store gresskar lagres i månedsvis. Gresskar som er delt, har kortere holdbarhet og bør omsettes raskt.

Bruksområde

Gresskar brukes som kokt eller stekt grønnsak i gryteretter, supper og stuinger. Syltet gresskar er nydelig til kjøtt- og fiskeretter. Gresskaret deles og skrelles, og det svampaktige vevet og kjernene i midten fjernes. Pyntegresskar brukes bare til dekorasjon.

Kvalitetskrav

Gresskar finnes i mange forskjellige former, farger og størrelser, og det er derfor vanskelig å gi eksakte kvalitetsnormer. Gresskar skal være rene og hele og uten mugg, støtskader eller myke flekker. Fruktkjøttet skal være fast, og grønnsaken skal føles tung i forhold til størrelsen. Gresskar må håndteres varsomt siden de lett blir skadet på grunn av den høye vekta.

Næringsinnhold

Gresskar inneholder noe karoten, som gir A-vitaminer. Gresskar er kalorifattig og inneholder noe kostfiber.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Med andre ord

latin: Cucurbita maxima
engelsk: pumpkin
tysk: Riesenkürbis
fransk: potiron

CC BY-SA 4.0Rettighetshaver: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist faglig oppdatert 17.09.2024