Å være ungdom i en pandemi

Deltakere:Sarah Natasha Melbye – programlederMagnusSiri

Programleder: Vi som er voksne, snakker om neste sommer, men neste sommer er for middelaldrende menn som kjøper karbonadedeig og dopapir på tilbud. Neste sommer finnes ikke når du er ung. Når du er ung, bryr du deg bare om det som skal skje i dag og i morgen. Du drømmer om det som skal skje denne sommeren og denne våren. Du drømmer om fotballcupen der du skal score mål som ingen har sett maken til. Du drømmer om klasseturen der du skal ta mot til deg og flørte med klassens søteste gutt. Du drømmer om skoleballet, der du skal danse til langt på natt i den dyre kjolen du måtte mase et år for å få.Disse ordene tilhører helse- og omsorgsminister Bent Høie. Dette var noe av det han sa da han i slutten av april 2020 takket ungdom for innsatsen under koronapandemien. Da visste vi ikke at det bare var starten på en situasjon som skulle vare veldig lenge. Når denne dokumentaren lages, har Norge vært rammet av koronapandemien i et helt år, og det er ikke over. Så hvordan står det til med ungdommen nå? Og hvordan har det siste året vært?

Programleder: Jeg heter Sarah Natasha Melbye, og denne dokumentaren handler om å være ungdom i en pandemi.

Magnus: Det jeg har savnet mest, er å være ute med venner og på fest med venner. Jeg har savnet det å kunne gjøre vanlige og hyggelige ting, som å dra på restaurant.

Programleder: Dette er Magnus. Han er 18 år gammel og er lærling i en mediebedrift. Han synes sosiale begrensninger har vært noe av det vanskeligste å takle det siste året.

Magnus: Jeg er mye ute, og jeg liker å være med folk hele tida, egentlig. Med en gang man ikke får muligheten til å være med venner lenger, føler man seg plutselig veldig innelukket.

Programleder: Og dette er Siri.

Siri: Det jeg har savnet mest, er å være med vennene mine som vanlig, være på skolen og å drive med idrett inne.

Programleder: Hun er 17 år og går i første klasse på videregående. På fritiden spiller Siri håndball, og nå har det vært en lang periode uten kamper, cuper og trening i hallen.

Siri: Jeg har jo merket hvor mye jeg egentlig trenger det. Jeg savner veldig å være med lagvenner, og så har jeg merket det på formen.

Programleder: Da Bent Høie takket ungdommen under pressekonferansen i april 2020, sa han også:

Jeg skulle gjerne sagt til dere som er unge, at alt snart blir som før, men det kan jeg ikke. Denne våren blir annerledes, denne sommeren blir annerledes, dette året blir annerledes. Dere er ungdommene som må gjøre ting annerledes.

Programleder: Og annerledes har det vært, bekrefter Magnus. Blant annet har det vært vanskelig å møte venner.

Magnus: Jeg har sett dem noen ganger, men da har vi fulgt restriksjonene og holdt stor avstand. Man kan liksom ikke gjøre de vanlige tinga, som å sitte ti stykker rundt et bord og skravle.

Programleder: Selv det å hilse på hverandre har vært annerledes.

Magnus: Det er jo alltid hyggelig å ta en "handshake" og å gi en klem når man treffes. Det er veldig rart å hilse på hverandre nå. Man må liksom frem med albuen, og det virker veldig rart.

Programleder: Når det ikke har vært mulig å møtes slik de er vant til, har både Siri og Magnus prøvd å holde kontakten med venner på andre måter.

Magnus: Vi ender ofte opp med å spille en del og å snakke på video- eller lydchat. Det har blitt den nye vanen i hverdagen. Istedenfor å gå ut og henge eller å dra hjem til en kompis og ta en øl må man dra hjem, logge seg på et "videogame" og spille.

Siri: Vi har jo Facetime og sånne ting, og vi har brukt Teams og prøvd å gjøre ting over nett, men det har blitt vanskelig. Når man ikke har kunnet møtes inne, har vi møttes ute og dratt på grilling eller tur og sånne ting. Vi har funnet på kreative løsninger sammen, men ...

Programleder: Siri møtte også på en annen utfordring i året som gikk. Hun avsluttet nemlig ungdomsskolen og begynte på en helt ny skole med nye folk under pandemien.

Siri: Det har egentlig vært ganske vanskelig å bli kjent med både hele klassen og de man tenkte å bli venn med. Helt fra skolen startet, har vi ikke fått lov å være mer enn tjue sammen på fritiden. Så vi har aldri fått gjort noen skikkelige klasseaktiviteter. Det å få venner har vært litt vanskelig å få til uten å ekskludere noen, for eksempel å invitere til noe uten at noen føler seg utenfor.

Programleder: En del av det å begynne på videregående er å delta i nye aktiviteter, og heller ikke det ble slik Siri hadde forventet.

Siri: Revyen er jo noe av det jeg gleda meg mest til med videregående. I starten av skoleåret fikk vi en del informasjon, men man måtte melde seg på det meste, fordi det ikke var plass til at alle kunne være med. Det ble jo mye mindre arrangementer. Og så ble det ikke noe "juleintensiv", og revyfester og sånne ting har jo blitt avlyst, i hvert fall hittil. De sier at de skal utsette det til påskeferien, men det er vanskelig å vite om det skjer.

Programleder: Siri føler at hun har hatt en annen opplevelse av å begynne på videregående enn de som har begynt før pandemien.

Siri: Jeg føler ikke at jeg har fått gjort alt som vanlige førsteklassinger får gjøre. Vi har ikke blitt kjent med folk på samme måte eller fått opplevd de samme tingene som folk tidligere har gjort.

Programleder: Også Magnus har hatt en annerledes hverdag det siste året. Han er nemlig lærling i en mediebedrift, og det har gitt noen ekstra bekymringer.

Magnus: Det er selvfølgelig uflaks at jeg er lærling akkurat i denne perioden. Det blir mindre muligheter, det blir færre oppdrag, og det blir vanskeligere å bli kjent. Man får ikke den samme tilknytningen til kollegaer, og det er alltid et ekstra stress ved å jobbe. Jeg føler at det tynger meg når jeg skal på jobb, for jeg er alltid redd for å smitte noen, ikke sant. Man tenker på konsekvensene av å smitte noen på sin egen jobb. Det er ganske drøye konsekvenser, man kan jo miste jobben hvis det skjer.

Programleder: Magnus tror at det er vanskelig å få like mye ut av læretiden under pandemien, i alle fall når man ikke kan møtes fysisk.

Magnus: Det blir jo mindre læring, men det finnes ulike løsninger på det, for eksempel møtechat. Den personen som skal gi deg opplæring, kan sette på skjermopptak og vise deg hva de gjør på PC-en sin. Så det finnes heldigvis gode løsninger. Men det er ikke sånn at du bare kan gå bort til de andre på jobben din og spørre om hjelp.

Programleder: Siri synes også at det har vært utfordrende å ikke lære i samme rom.

Siri: Vi har hatt mye hjemmeskole, og det har egentlig vært ganske vanskelig til tider. Man får veldig mye ansvar, både med å følge med og å gjøre hjemmeoppgaver. Det er mye vanskeligere å være konsentrert og aktiv i timen når man sitter hjemme og ikke er rundt klassekamerater.

Programleder: Magnus er enig, og han håper at spådommene om at vi vil bruke mer hjemmeundervisning og hjemmekontor også etter pandemien, ikke slår til.

Magnus: Med en gang ting har gått tilbake til normalen, burde man få lov å gå tilbake til det man var vant til før dette skjedde. Man blir jo selvfølgelig vant til den nye måten å gjøre ting på, men jeg tenker at det er litt kjipt hvis man skal fortsette med hjemmeskole og hjemmekontor.

Programleder: Siri mener også at det sosiale bør tillegges vekt etter pandemien.

Siri: Jeg synes det er mye morsommere å være på skolen og møte skolevenner. Det er noe helt annet. Nå som vi har kommet tilbake til skolen i full klasse, merker jeg hvor mye jeg har savnet det. Det er ikke like stille i klassen når man er alle sammen. Det er mye morsommere å jobbe med skole når man gjør det sammen med flere, og da gleder man seg til skolen på en annen måte enn når man har hjemmeskole, hvor det bare er skole og ikke noe sosialt.

Programleder: Det er ikke bare undervisning og jobb som har blitt annerledes under pandemien. Både Siri og Magnus har vært nødt til å avlyse reiser de hadde planlagt og gledet seg til lenge.

Siri: Jeg skulle egentlig på språkreise til Malta i fjor sommer. Jeg var ganske spent, for jeg hadde veldig lyst til å dra, siden jeg hørte mange bra historier om folk som hadde dratt. Men jeg skjønte jo etter hvert at det ikke kom til å skje, siden det ikke virket som om koronaen kom til å løse seg fort nok til at folk fra forskjellige deler av verden kunne møtes. Det var noen som dro, men det ble jo anbefalt å ikke reise til utlandet, og det var bare noen av landene som fikk lov å reise. Det ble ikke den samme typen språkreise som det jeg hadde sett for meg, så da endte jeg opp med å ikke dra.

Magnus: En kompis og jeg hadde planlagt å ta toget gjennom Europa. Vi hadde gledet oss lenge til det. Og så skulle vi på en festival i Danmark som heter Roskilde. Den ble avlyst. Det var jo utrolig kjipt, fordi det er en sånn ting man gleder seg til hele året. Vi beholdt billettene våre til siste slutt, men så skjønte vi at det var null sjanse for at vi skulle få det til.

Programleder: Når du har gledet deg så lenge til noe, er det ekstra vanskelig når det må avlyses.

Magnus: Det var jo vondt. Det ble en litt trist stemning i gruppa, fordi det var noe alle hadde gledet seg til. Men noen av kompisene mine tenkte at vi måtte prøve å finne på noe annet som var mulig å gjøre, så man prøver å være litt optimistisk.

Programleder: Siri har også måttet avlyse mange turer i Norge, og det har ført til et stort savn.

Siri: Hele familien min bor utenfor Oslo, så jeg har ikke sett dem siden sommeren. Da var ikke koronareglene så strenge. Jeg merker at jeg savner dem og synes det kan være litt urettferdig at jeg ikke får møte dem. Jeg prøver jo å ringe dem på Facetime og sånne ting, men jeg savner å møte dem på ekte. Jeg har ikke gått så lenge uten å møte dem før.

Programleder: Også det å reise i hverdagen er spesielt under pandemien.

Magnus: Jeg er stressa når jeg skal ta offentlig transport, som trikk, buss og T-bane. Det er også stressende å gå rundt ute, særlig i sentrum der det er mange folk. Man blir redd for å både komme borti noen eller at de skal komme borti deg. Som ungdom er du dessuten veldig usikker. Jeg tenker at pandemien gjør at man blir enda mer usikker og stressa blant eldre folk. Man vil jo bare gjøre de gode tinga og blir veldig påpasselig med å holde avstand, men det kan være utfordrende.

Programleder: Siri synes også at det kan være utfordrende å ta buss, men i det daglige har hun rett og slett ikke noe valg.

Siri: Det er mange som prøver å velge andre alternativer til kollektivtransport for å møte færre personer og prøve å ikke å bli smitta. Men siden jeg går på skole i byen, har jeg ikke noe valg. Jeg må ta bussen, og da gjelder det jo å bruke munnbind og sånne ting.

Programleder: Magnus kan bli stresset når han tenker på reaksjonene han kan møte i kollektivtrafikken.

Magnus: Jeg er stressa for at jeg skal få en sur kommentar, for eksempel: "Hei, hvorfor har du ikke... " eller "Hvorfor sitter du så nærme?" En annen ting som jeg har lagt merke til nå som det er vinter og kaldt ute, er at man får veldig mye reaksjoner hvis man må småhoste litt, selv om det er helt normalt. Folk blir utrolig stressa for om du kan ha viruset.

Programleder: Det har faktisk også vært noen positive ting i året som har gått. Magnus lager musikk, og det har vært lettere nå.

Magnus: Du har så mye ekstra tid til å sitte og tenke. Og når du har et kreativt yrke, så får du mye mer motivasjon, og du får ut mange flere tanker og ideer. Så når det gjelder kreativitet, synes jeg pandemien har hatt en veldig positiv innvirkning.

Programleder: Magnus tror også at situasjonen kan ha ført med seg andre positive ting.

Magnus: Man blir kanskje enda bedre kjent med dem man har valgt å henge med under pandemien. Man kan selvfølgelig bli lei av hverandre også, men jeg føler at man får en enda sterkere tilknytning, og at alle blir litt mer modne og veloppdragne av å oppleve en slik pandemi. For man må jo være veldig observant og ta det seriøst. Jeg vil si at det er positivt både læremessig og erfaringsmessig.

Programleder: Selv om hverdagen fortsatt er sterkt preget av koronapandemien og nok kommer til å være det i lang tid fremover, vet Siri hva hun ser mest frem til når pandemien er over.

Siri: Jeg gleder meg til å reise og til å være med venner uten å tenke over hvor mange man er. Og kanskje bare det å ta bussen uten munnbind og å dra på offentlige steder hvor man ikke bør dra nå.

Programleder: Magnus har også planene klare.

Magnus: Jeg har lyst til å dra til utlandet med en gang. Kanskje til Spania eller et annet varmt sted, for jeg synes det virker så fristende. Jeg vet ikke om det bare er oss nordmenn som er skikkelig reiselystne, men jeg er i alle fall det. Jeg har veldig lyst til å oppleve nye steder, en annen kultur og et helt annet klima.

Programleder: Vi avslutter denne dokumentaren der vi startet, med helse- og omsorgsminister Bent Høies ord fra pressekonferansen i april 2020:

Denne tiden er spesiell. Jeg håper den kan bli fin likevel. Tusen takk til alle norske ungdommer.

Produsert av Både Og for NDLA.