Hopp til innhold

Fagstoff

Hva er marginalisering?

Vi har alle et behov for å være en del av samfunnet. Når noen marginaliseres, blir de skjøvet ut i ytterkantene av samfunnet og balanserer på grensen til å falle helt utenfor. Det kan være svært belastende og få store konsekvenser.
To spillebrikker (en rød og en grønn) står litt bortenfor fire røde brikker. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hva er marginalisering?

Marginalisering er en prosess der enkeltindivider eller grupper blir skjøvet ut i ytterkantene (marginene) av samfunnet. Det kan for eksempel være tilfelle når innvandrere ikke får fast jobb, når ungdommer dropper ut av skolen, eller når enslige mødre ikke har råd til å la barna delta i de samme fritidsaktivitetene som andre barn.

Marginaliserte individer eller grupper står verken helt på utsiden eller helt på innsiden av samfunnet. De befinner seg i en gråsone mellom å være inkludert og å være ekskludert, og de har ofte færre muligheter til å delta i samfunnet enn andre.

Former for marginalisering

Marginalisering er et fenomen med flere ulike dimensjoner. I samfunnet deltar vi på flere forskjellige arenaer. Vi går på skolen, deltar i arbeidslivet, har ulike fritidssysler og er med i organisasjoner og sammen med venner. Vi kan marginaliseres overfor ett eller flere av disse miljøene. Enkeltindivider eller grupper kan stå i ytterkanten av sosiale miljøer (sosial marginalisering), kulturer (kulturell marginalisering), arbeidslivet (arbeidsmarginalisering) eller det politiske livet (politisk marginalisering).

På de ulike arenaene i samfunnet møter vi ulike normer og forventninger. Å bli marginalisert på ett område betyr ikke nødvendigvis at en blir marginalisert på et annet. Samtidig kan det ofte være en sammenheng mellom marginalisering på forskjellige områder. Sykdom kan for eksempel hindre deg i å delta i arbeidslivet. Det kan igjen føre til fattigdom og manglende muligheter til å delta i sosiale aktiviteter sammen med venner.

Når marginaliseringen på ett område leder til marginalisering på et annet, sier vi at marginaliseringen er kumulativ. Det vil for eksempel være tilfelle hvis noen dropper ut av skolen på grunn av rusmidler og etter hvert blir kriminell.

I Norge finner vi marginaliserte grupper blant innvandrere, fattige, enslige forsørgere, rusmisbrukere og langtidssyke. Disse marginaliserte gruppene befinner seg ofte i en risikosone, en flytende posisjon mellom sosial inkludering og sosial eksklusjon. På den ene siden vil flere etter en periode bli bedre integrert i samfunnet. På den andre siden vil noen etter hvert kunne falle helt utenfor og bli ekskludert fra en eller flere arenaer i samfunnet.

Sprøytenarkoman. En mann med slitte klær sitter på bakken og stikker seg i armen med en sprøyte. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Ulike perspektiver på marginalisering

Det finnes flere forskjellige tilnærminger til marginalisering. For det første kan marginalisering bli sett på som en prosess der noen gradvis blir skjøvet eller dratt mot ytterkantene av samfunnet. Det vil for eksempel være tilfelle for ungdommer som trekker seg vekk fra familie, skole og arbeidsliv, og i stedet søker mot avvikende og belastende subkulturer for å få tilhørighet og aksept.

For det andre kan marginalisering forstås ut fra et strukturelt perspektiv. Marginalisering blir ifølge dette perspektivet forklart ut fra strukturelle trekk ved samfunnet. Økonomiske strukturer kan for eksempel skyve individer og grupper ut i arbeidsløshet, og klasseforskjeller, fattigdom og dårlige levevilkår kan gjøre at noen barn og ungdommer lettere blir skjøvet ut av skolen og arbeidslivet.

For det tredje kan marginalisering forstås ut fra et individuelt perspektiv, som et resultat av utviklingstrekk ved det moderne samfunnet. Ifølge dette perspektivet blir tradisjonelle fellesskap stadig svakere i vestlige samfunn, og enkeltindivider blir i økende grad overlatt til seg selv. Denne individualiseringsprosessen fører til økte valgmuligheter, men også til økt usikkerhet og risiko for å falle utenfor.

For det fjerde kan marginalisering forstås ut fra et kulturelt perspektiv. I en globalisert verden kan mange bli stående i spenn mellom flere forskjellige kulturer. Denne identitetskonflikten kan føre til manglende tilhørighet og marginalisering. Det kan for eksempel være tilfelle for minoritetsungdom som blir dratt mellom ulike kulturer, eller ungdom fra et tradisjonelt kystmiljø som møter en ny kultur gjennom skole og utdanning.

Mange mennesker med plakater og regnbueflagg går i tog. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Marginalisering, sosiale avvik og ekskludering

Det kan ofte være en nær sammenheng mellom marginalisering og sosiale avvik og ekskludering, men disse begrepene beskriver litt forskjellige fenomener.

Marginalisering og sosiale avvik

Mens marginalisering handler om manglende integrasjon i sosiale fellesskap, handler sosiale avvik om brudd på sosiale normer. Siden normene er med på å holde samfunnet sammen, er det ofte en sammenheng mellom marginalisering og brudd på sosiale normer. Sosiale avvik, som kriminalitet, kan føre til marginalisering, og marginalisering, som arbeidsløshet eller manglende utdannelse, vil kunne føre til avvik.

Marginalisering og ekskludering

Marginalisering og ekskludering er begreper som ofte brukes om hverandre til daglig, men som fagbegreper brukes de ofte litt forskjellig. Mens marginalisering beskriver en prosess der noen skyves ut i ytterkanten av samfunnet, blir begrepet ekskludering ofte brukt for å beskrive en tilstand der noen har falt helt utenfor det sosiale fellesskapet.

Marginalisering kan derfor lede til at noen blir ekskludert og skjøvet helt ut av en gruppe eller et fellesskap. Hvis ungdommer først får psykiske problemer og deretter dropper ut av skolen og blir stående helt utenfor arbeidsmarkedet, vil marginaliseringen til slutt lede til ekskludering.

Kilder

Helland, H. & Øia, T. (2000). Forebyggende ungdomsarbeid. Bergen: Fagbokforlaget.

Rasmussen, I., Dyb, V. A., Heldal, N. & Strøm, S. (2010). Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom (Vista analyse A/S rapport 2010/07). Hentet fra https://bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00001674

Schiefloe, P.M. (2019). Mennesker og samfunn (3. utg.) Oslo: Vigmostad & Bjørke.

Sletten, M.A. & Hyggen, C. (2013). Ungdom, frafall og marginalisering (temanotat). Hentet fra https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/1254000811978.pdf

Øia, T. (2013). Ungdom, rus og marginalisering. Oslo: Cappelen Damm.

CC BY-SASkrevet av Karl Henrik Aanesen.
Sist faglig oppdatert 08.12.2020

Læringsressurser

Marginalisering, utenforskap og inkludering

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter