Kriminalitet – også en form for sosialt avvik?

Hva som er kriminalitet, varierer fra samfunn til samfunn. I Norge er det for eksempel forbudt for en mann å ha flere hustruer, mens dette i enkelte andre kulturer er et mål på rikdom.

Synet på hva som er kriminalitet, kan også i noen tilfeller endre seg over tid. Tyveri har tradisjonelt alltid vært regnet som kriminelt. Dette har ikke endret seg. Men det finnes handlinger som i dag regnes som kriminelle, som tidligere var fullt lovlig. Tidligere var det for eksempel ikke regnet som kriminelt å slippe urenset kloakk ut i en fjord. I dag er dette strengt forbudt, enten det er en privatperson, en offentlig etat eller en fabrikk som gjør det. Den som bryter forbudet, kan bli anmeldt og straffet for brudd på forurensingsloven.

Bruk av straff fra samfunnets side forutsetter at individet er fritt og ansvarlig, og har evne til å skille mellom rett og galt. Hver enkelt lovbryter skal stå til ansvar for handlingene sine. Dette har i store trekk vært grunnlaget for lovgivningen, kriminalitetspolitikken og strafferettssystemet.

Lovverket har som et viktig siktemål å verne om den enkeltes velferd og verdier. Vi har lover og regler som verner om rikets sikkerhet, og vi har arbeidsmiljøloven, forurensingsloven og fornminneloven.

Innenfor tradisjonell kriminalitet har både offer og lovbryter gjerne vært betraktet som individer. Selv når det har vært organisasjoner eller institusjoner som har begått lovbrudd, er det helst enkeltpersoner som er blitt straffet.