Sanksjoner - Sosiologi og sosialantropologi - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Sanksjoner

Sanksjoner er reaksjoner på brudd på normene. Siden vi har både formelle normer og uformelle normer, har vi dermed også formelle og uformelle sanksjoner.

Sanksjoner og sosial kontroll

Et vilkår for at normene skal fungere styrende på handlingene våre, er at det er knyttet sanksjoner til dem. Det betyr at straff og belønning, eller trusler om straff og løfter om belønning, styrer vår oppførsel i gitte situasjoner. Dette kaller vi sosial kontroll.

Formelle og uformelle sanksjoner

Du har lært at vi har formelle og uformelle normer. Sanksjonene på avvik fra eller brudd på disse normene følger alvoret i avviket. Sanksjonene, sammen med normene og reglene, er med og påvirker oppførselen vår ved at forventet oppførsel blir belønnet og avvik blir straffet. Vi lærer etter hvert at det er slik, og vi innretter oss deretter, ubevisst eller bevisst. Når vi automatisk oppfyller normene og reglene i vår daglige omgang med de andre medlemmene i en sosial gruppe, sier vi at normene er blitt internalisert i oss.

Formelle normer er de lovene og reglene vi har i samfunnet. Sanksjoner på brudd på disse kan være bøter eller fengsel, avhenging av alvoret i lovbruddet.

Uformelle normer handler mer om en forventning om hvordan vi skal oppføre oss i gitte situasjoner, og sanksjonene vil dermed være en reaksjon på avvik fra de uformelle normene. Dette kan være forventninger om at barn skal spise grønnsakene, at du skal gjøre leksene dine, eller hvordan man oppfører seg på bussen.

Positive og negative sanksjoner

Sanksjoner kan være av både positiv og negativ art. Positive sanksjoner kan vi også kalle for belønning. Hensikten med positive sanksjoner er å forsterke ønsket adferd. Negative sanksjoner er i mange tilfeller det samme som straff, og da ønsker man å korrigere uønsket atferd.

Sanksjoner på avvik

I forbindelse med sosiale avvik kan vi også snakke om stempling.

Det er to grupper som kan bli definert som avvikere. For det første er det de som har en atferd som folk ser på som upassende, som blir stemplet som avvikere. For det andre gjelder det de som faktisk gjør noe galt, og dermed begår regelbrudd.

En person må ikke nødvendigvis ha begått lovbrudd for å bli stemplet som avviker. Personer som av en eller annen grunn ikke er akseptert, vil bli stemplet som avvikere uansett hva de gjør. Samtidig hender det at personer med høy sosial status kan utføre handlinger uten at det blir reagert med sanksjoner, handlinger som personer uten høy sosial status ville blitt straffet for.

Skrevet av Inga Berntsen Rudi og Leonhard Vårdal.
Sist faglig oppdatert 17.06.2019