Ulike perspektiver for å studere samfunnsfenomener

Teoretikere som tar utgangspunkt i denne tilnærmingen, er opptatt av å forstå samfunnet med utgangspunkt i aktørene, det vil si individene. Interaksjonsteoretikere har stort sett vært opptatt med å studere samhandling mellom individer. De har sett på symbolene som grunnleggende byggesteiner i samfunnslivet. Uten symboler ville vi ikke vært i stand til å kommunisere, vi ville ikke kunne legge planer for framtida, og vi ville ikke ha bøker, musikk eller kunst.

I dette perspektivet gjennomføres analyser på mikronivå, og det er individorientert. De ser på "jeg-et" som et symbol. Jeg-et består av ideer og oppfatninger om hva vi er. Disse oppfatningene av oss selv og andre forandrer og justerer vi etter som vi samhandler med andre. Hvis du for eksempel snakker med onkelen eller tanten din, vil du justere og tilpasse oppførselen din til dem. Hadde en av dem derimot vært kjæresten din, ville du oppført deg helt annerledes.

Dagliglivet betraktes som en scene der vi hele tiden spiller nye roller og får nytt publikum, og sosialiseringsprosessen sees på som den viktigste prosessen for å tilegne seg forståelsen av symbolene.

All samhandling mellom individer medfører en utveksling av symboler. Vi går inn for å tilpasse oss situasjonen vi er i.

George Herbert Mead regnes som grunnleggeren av dette teoretiske perspektivet. Det er videreutviklet av blant annet teoretikere som Erwing Goffman.

Funksjonalismen ser på samfunnet som en helhet, og på hvordan de ulike delene i et samfunn fungerer sammen. Samfunnet betraktes som en organisme. For at samfunnet skal kunne eksistere, må de ulike delene av samfunnet fungere sammen. Som hos alle andre organismer må de ulike delene funksjonere sammen i harmoni om de skal virke. Alt som ikke gjør det, ansees som et "sykdomstegn", og tiltak må settes inn for å bringe samfunnets tilstand tilbake til "harmoni". Konflikter og problemer er dermed unormale tilstander som vi må rette på.

Teoretikere som bruker denne teorien, legger vekt på integrerende og normerende prosesser som sosialisering og internalisering av regler og normer. Den sosiale ulikheten og lagdelingen blir oppfattet som nødvendig for at samfunnet skal fungere. Når de ulike rollene har ulik status, blir individene motivert til å strebe etter høyere sosial status. Det skaper konkurranse. En viktig målsetting i et funksjonalistisk perspektiv er derfor å kartlegge rollestrukturen i et sosialt system.

I dette perspektivet gjennomføres analyser på makronivå, og det er systemorientert. Funksjonalismen er blitt kritisert for å ikke kunne forklare endringer i samfunnet, og at dette perspektivet ikke tar høyde for motsetninger og konflikt i et samfunn.

Emilie Durkheim regnes som en av grunnleggerne av dette perspektivet. Videre har vi Talcott Parsons, en av de mest kjente sosiologene som har et funksjonalistisk ståsted i sine analyser.

I et konfliktteoretisk perspektiv er det fokus på at det vil være grunnleggende motsetninger på alle nivå i det sosiale liv. Samfunnet består av grupper som er i evig konkurranse og kamp om knappe ressurser. Tilhengere av marxismen hevder at den viktigste motsetningen i samfunnet er mellom de som har eiendomsrett til produksjonsmidlene, og de eiendomsløse - som Marx kalte proletariatet.

De som tar utgangspunkt i konfliktteori, ser på det slik at samfunnet er styrt av en maktelite. De mener at samfunnet blir holdt sammen gjennom maktbruk og undertrykking, og makthavernes verdier dominerer. Marx så på konflikt mellom kapitalistene og proletariatet, men dagens konfliktteoretikere analyserer også andre grupper og forhold i samfunnet.

I dette perspektivet analyseres samfunnsforhold på makronivå, og det er systemorientert.

Hvordan vi velger å analysere samfunnet, springer ut fra hvilket ståsted vi velger, altså hvilke teoretiske perspektiver vi legger til grunn for å forstå, forklare og analysere et sosiologisk eller sosialantropologisk fenomen.

Ser vi på de teoretiske perspektivene ovenfor, ser vi at det er et skille mellom hva de har fokus på.

I et harmoniperspektiv - eller med utgangspunkt i en harmonimodell - vil det være fokus på at samfunnet er en helhet, og en forsker vil for eksempel se på hvordan de ulike delene i et samfunn fungerer sammen. Konfliktperspektivet er en motsetning til dette; her vil en forsker se på for eksempel uenighet, maktkamp, og sosial ulikhet.

I et handlingsperspektiv er det fokus på aktørene. Her vil en forsker forsøke å analysere samfunnet med utgangspunkt i individene, det vil si aktørene.

Teorier, teoretikere og perspektiver er et verktøy for å forstå, beskrive og analysere samfunnsfenomener.

La oss si du vil ta for deg problemstillingen "Har vi et klasseskille i Norge i dag?" i en oppgave. Her kan du for eksempel ta utgangspunkt i Marx og sosiologen Pierre Bourdieu, og se hvordan de drøfter og analyserer hva klasse og klasseskiller handler om. Du kan bruke deres begrepsapparat og deres forklaringer som verktøy for å analysere din egen problemstilling. Dersom du gjennomfører ditt eget forskningsprosjekt, kan du knytte din egen diskusjon av dine funn mot deres forklaringer.

De ulike retningene innenfor faget er sosiologiske "briller" for forståelse og analyse, og de er nødvendige for å sortere funn, tolke funn og forstå fenomener i samfunnet.

Sosiologiske og sosialantropologiske teoretikere kan være uenige, og det er de ofte! En årsak er nettopp fordi de har ulike perspektiver som grunnlag for sine teorier. I dette faget er det viktig at du kjenner til ulike tenkemåter og hvordan de kan brukes for å forklare sosiale sammenhenger.