Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Personalkostnader

Du vet at alle ansatte skal ha lønn og feriepenger, men hvilke andre personalkostnader må en bedrift regne med? Sett fra bedriftens side er lønnsutbetalingene bare en del av de totale personalkostnadene.

Ung kvinnelig butikkansatt ser seg over skulderen, mens hun setter varer på en hylle. Foto.

Direkte personalkostnader

Lønn og ferielønn utgjør den største delen av personalkostnadene. Bedriften må også betale sykepenger de første 16 kalenderdagene for en ansatt som er syk. Dette kalles arbeidsgiverperioden. Lønn, ferielønn og sykepenger kaller vi direkte personalkostnader.

Indirekte personalkostnader

Den største indirekte personalkostnaden er arbeidsgiveravgift.

Arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for alle sine ansatte – det er lovpålagt. Pengene går inn i statsbudsjettet og finansierer mye av folketrygden.

Det er Stortinget som hvert år fastsetter satsene. De fleste bykommunene i Sør-Norge er i sone 1. De andre kommunene sør for Trøndelag ligger i sone 2 eller 3. Kommunene i Nordland, Troms og Finnmark ligger i sone 4 eller 5. Prosentsatsene varierer fra 14,1 prosent i sone 1 og ned til 0 prosent i sone 5 i 2021.

Tenk over

Den differensierte prosentsatsen favoriserer bedrifter i Nord-Norge og på bygdene. Hva vil politikerne oppnå med dette?

Pensjon og trygd

Det norske pensjonssystemet består av tre nivåer: Nav, arbeidsgiver og egen pensjonssparing. Alle som er medlem av folketrygden, får pensjon (folketrygd) fra Nav. Du er medlem av folketrygden når du er bosatt eller jobber i Norge.

I 2006 ble loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) innført. Bedriftene betaler inn et beløp, som tilsvarer minimum 2 prosent av den ansattes bruttolønn, til en bank eller et forsikringsselskap som forvalter pengene til de ansatte. Dette betyr at arbeidsgiveren må legge inn en pensjonskostnad på minst 2 prosent av brutto lønnskostnader i bedriftens budsjett.

Offentlig ansatte har også andre, og ofte bedre, ordninger enn ansatte i private bedrifter.

På grunn av en stadig eldre befolkning fikk vi i 2011 en pensjonsreform som gjør at pensjonsordningene ikke lenger er like gode for arbeidstakerne. Mange velger derfor å ha egen pensjonssparing i tillegg.

Forsikringer

Alle bedrifter må ha yrkesskadeforsikring for sine ansatte, og dette er lovpålagt. Forsikringen kjøpes hos private forsikringsselskap. Forsikringen skal dekke utgifter for arbeidstakeren i tilfelle sykdom eller skade som er knyttet til arbeid. Det er forskjellig pris og innhold i forsikringen avhengig av arbeid og bransje.

Pensjon, trygd og forsikringer kaller vi for sosiale kostnader.

Naturalytelser

Du kjenner kanskje noen som har mobiltelefon betalt av jobben? Dette er et eksempel på en naturalytelse. Vanlige naturalytelser er arbeidsklær, mobil, bredbånd og firmabil. De naturalytelsene som kan brukes privat, må arbeidstakeren skatte av.

Opplæringskostnader

Ansatte trenger å oppdatere kompetansen sin med jevne mellomrom – dette er nyttig både for bedriften og den ansatte. Bedriften må regne med kostnader til interne og eksterne kurs, og til opplæring av nyansatte. Innenfor noen bransjer er det lovpålagte kurs som de ansatte skal delta på, for eksempel innenfor regnskap.

Andre personalkostnader

Alle arbeidsplasser skal ha internkontroll, et system som ivaretar helse, miljø og sikkerhet (HMS). Hvor store personalkostnader bedriften har knyttet til internkontroll, avhenger av bransje og sikkerhetsmessige utfordringer. Noen bedrifter har også avtaler med en bedriftshelsetjeneste, som har jevnlig oppfølging av de ansatte.

Bedriftshytte kan være et populært gode for de ansatte, og kjøp og vedlikehold betales som regel av bedriften. Velferdstiltak, som julebord og sommerfest, er ofte et spleiselag mellom bedrift og ansatte.

Totale personalkostnader

De totale personalkostnadene for den enkelte bedriften vil nødvendigvis variere avhengig av størrelse og bransje. Du har her fått innblikk i noen av de vurderingene bedriftene må gjøre når de setter opp et budsjett for personalkostnader. De faktiske personalkostnadene er avhengige av eventuell utbetaling av sykepenger i arbeidsgiverperioden, og dette er jo vanskelig å forutse.

En bedrift vil som regel sette opp personalkostnader i budsjettet basert på personalkostnadene bedriften hadde i regnskapet foregående år. De indirekte personalkostnadene beregnes ofte som et påslag på 20 til 30 prosent på brutto lønnskostnader.

Kilder

Altinn. (2019, 12. desember). Hva koster en arbeidstaker. Hentet fra https://www.altinn.no/starte-og-drive/arbeidsforhold/ansettelse/hva-koster-en-arbeidstaker/

Regjeringa.no. (2021, 1. januar). Distriktspolitisk virkeområde – soneinndeling og kart. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/regional--og-distriktspolitikk/det-distriktspolitiske-virkeomradet/distriktspolitisk-virkeomrade---kart/id2558701/

Statistisk sentralbyrå. (2020, 3. desember). Arbeidskraftkostnader. Hentet fra https://www.ssb.no/arbkost#:~:text=Arbeidskraftkostnader%20omfatter%20arbeidsgivers%20samlede%20kostnader%20ved%20%C3%A5%20ha%20ansatte.&text=Indirekte%20personalkostnader%20omfatter%20naturalytelser%2C%20sosiale,%2D%2C%20milj%C3%B8%2D%20og%20sikkerhetstiltak.

Sist oppdatert 15.01.2021
Skrevet av Cecilie Lund

Læringsressurser

Lønn