Personalkostnader

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Maskot

Lønn er den største delen av personalkostnadene og utgjør sammen med feriepenger og sykepenger de direkte lønnskostnadene.

Feriepenger

I ferier skal ansatte ha utbetalt feriepenger, jf. Beregning av feriepenger i ferieloven. Ved vanlig 5 ukers ferie må arbeidsgiver sette av 12 % til feriepenger. Feriepengene beregnes av feriepengegrunnlaget, som er årslønna året før fratrukket reise- og diettgodtgjørelser samt feriepengene.

Sykepenger

En ansatt som er syk, får sykepenger istedenfor lønn, og det er bedriften selv som må dekke de første 16 kalenderdagene. Dette kalles arbeidsgiverperioden. Deretter er det NAV som dekker sykepengene.

Den største indirekte personalkostnaden er arbeidsgiveravgift. I tillegg har vi pensjon, trygd, forsikringer, naturalytelser, opplæringskostnader, velferdstiltak og andre personalkostnader.

Arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for alle sine ansatte – det er lovpålagt. Arbeidsgiveravgiften sammen med trygdeavgiften utgjør cirka 30 % av inntektene (utenom petroleum) i statsbudsjettet og finansierer mye av folketrygden.

Det er Stortinget som hvert år fastsetter satsene. De fleste bykommunene i Sør-Norge er i sone 1. De andre kommunene sør for Trøndelag ligger i sone 2 eller 3. Kommunene i Nordland, Troms og Finnmark ligger i sone 4 eller 5. Prosentsatsene varierer fra 14,1 % i sone 1 og ned til 0 % i sone 5 i 2024.

Pensjon og trygd

Det norske pensjonssystemet består av tre nivåer: NAV, arbeidsgiver og eventuelt egen pensjonssparing. Alle som er medlem av folketrygden, får pensjon (folketrygd) fra NAV. Du er medlem av folketrygden når du er bosatt eller jobber i Norge.

I 2006 ble loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) innført. Loven pålegger bedrifter å betaler inn minimum 2 prosent av den ansattes bruttolønn til en bank eller et forsikringsselskap som forvalter pengene til de ansatte. I bedriftens budsjett må denne pensjonskostnaden legges inn.

Forsikringer

Alle bedrifter må ha lovpålagt yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Forsikringen kjøpes hos private forsikringsselskap og skal dekke utgifter for arbeidstakeren i tilfelle sykdom eller skade som er knyttet til arbeid. Det er forskjellig pris og innhold i forsikringen, avhengig av arbeid og bransje.

Pensjon, trygd og forsikringer kaller vi for sosiale kostnader.

Naturalytelser

Naturalytelser, eller frynsegoder som det ofte blir kalt, er goder som arbeidstaker mottar i annet enn penger fra sin arbeidsgiver. Eksempler på naturalytelser er arbeidsklær, mobil, bredbånd og firmabil. De naturalytelsene som kan brukes privat, må arbeidstakeren skatte av.

Opplæringskostnader

Ansatte trenger å oppdatere kompetansen sin med jevne mellomrom – dette er nyttig både for bedriften og den ansatte. Bedriften må regne med kostnader til interne og eksterne kurs og til opplæring av nyansatte. Innenfor noen bransjer fins det lovpålagte kurs som de ansatte skal delta på, for eksempel innenfor regnskap.

Velferdstiltak

Bedriftshytte kan være et populært gode for de ansatte, og kjøp og vedlikehold betales som regel av bedriften. Velferdstiltak, som julebord og sommerfest, er ofte et spleiselag mellom bedrift og ansatte.

Andre personalkostnader

Alle arbeidsplasser skal ha internkontroll, et system som ivaretar helse, miljø og sikkerhet (HMS). Hvor store personalkostnader bedriften har knyttet til internkontroll, avhenger av bransje og sikkerhetsmessige utfordringer. Noen bedrifter har også avtaler med en bedriftshelsetjeneste, som har jevnlig oppfølging av de ansatte.

De totale personalkostnadene er summene av de ulike personalkostnadene, som

• lønn

• feriepenger

• sykepenger

• arbeidsgiveravgift

• pensjon

• trygd

• forsikringer

• naturalytelser

• opplæringskostnader

• velferdstiltak

• andre personalkostnader

En bedrift vil som regel sette opp personalkostnader i budsjettet basert på personalkostnadene bedriften hadde i regnskapet foregående år. Så justerer de for endringer i antall ansatte. De indirekte personalkostnadene beregnes ofte som et påslag på 20 til 30 prosent på brutto lønnskostnader.