Hvorfor bruker vi stoffer som er miljøgifter?
Noen ganger bruker vi kjemiske stoffer som på et senere tidspunkt viser seg å være farlige for oss. Hvis et stoff er veldig nyttig, kan det bli brukt selv om vi vet at det har en giftvirkning.
Tidligere brukte man DDT for å drepe skadedyr i landbruket, bly i bensin for bedre motoregenskaper og asbest i bygningsmateriale. Dette virker nesten utrolig i dag, når vi vet hvilken effekt disse stoffene har på helse og miljø.
Føre var når man ikke er sikker
Vi kan ta forholdsregler selv om vi ikke kjenner alle effekter av stoffene vi bruker. Hvis vi mistenker at et stoff kan være farlig for helse og miljø, kan vi la være å bruke dette stoffet eller bruke det minst mulig og beskytte oss mot å få det inn i kroppen. Dette kaller vi gjerne føre-var-prinsippet.
Føre-var-prinsippet på laben
Når du jobber på naturfagslaben, er det lurt å bruke små mengder av stoffer som kan være farlige for helse og miljø. For å unngå kontakt med slike stoffer, bruker vi beskyttelsesutstyr som hansker, vernebriller og labfrakk.
Miljøgifter i hverdagsprodukter og mat
Når du hører ordet "miljøgift", så tenker du kanskje på fabrikker med store skorsteiner hvor røyken tyter ut? Eller kanskje halvt nedgravde tønner som lekker et grønt og giftig stoff? Kanskje var det slik tidligere, men i dag er det vanligvis ikke utslippene fra slike kilder som er det største problemet.
Produkter som du og jeg bruker hver dag, er kilder til miljøgifter: emballasje, klær, leker, kosmetikk og elektronikk. Miljøgiftene kan lekke fra disse produktene og ut i omgivelsene.
Vi kan få i oss miljøgiftene gjennom huden eller via lufta vi puster inn. Miljøgifter kommer også over i drikkevann og mat slik at dyr og mennesker får dem i seg, og konsentrasjonen av giftene øker oppover i næringskjeden. I Norge er faktisk maten vi spiser den viktigste kilden til flere miljøgifter.
Plast som bærer av miljøgifter
En kilde til miljøgifter som vi vet lite om ennå, er mikroplast. Mange typer miljøgifter fester seg på de små plastbitene. Dyreplankton kan oppfatte mikroplast som mat og spise den. På denne måten kan mikroplast "hjelpe" miljøgiftene inn i næringskjeder.
Naturlig betyr ikke giftfri
Ikke alle miljøgifter er syntetiske, mange forekommer også naturlig. Det at noe er naturlig betyr på ingen måte at det er ufarlig og giftfritt.
Flere av verdens mest dødelige gifter blir faktisk dannet i naturen. Bakterien Clostridium botulinum vil under gunstige forhold (for bakterien) produsere et kraftig giftstoff. Dette kan for eksempel skje når man lager rakfisk. Den samme giften går under navnet "Botox". Den lammende effekten av giften brukes til å glatte ut rynker.
Som en følge av varmere og våtere klima er det fare for at forekomsten av naturlige gifter kan øke, for eksempel muggsoppgifter i korn.
Miljøgifter brytes ned sakte
Selv om vi slutter å bruke alle kjente miljøgifter i dag, så vil vi fortsatt ha miljøgifter i lufta, jorda og vannet vårt i årevis framover. Miljøgiftene bruker ofte lang tid på å brytes ned, og de lagres i planter, dyr og mennesker.
Relatert innhold
Nettside hos nrk.no
Kilder
Folkehelseinstituttet. (2018, 14. mai). Miljøgifter og helse i Norge. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/miljo/miljogifter/
High North News (2019, 31. desember). Forskere i Tromsø med skremmende funn i den nordnorske befolkningen: Vi er "marinert" i miljøgifter. Hentet fra https://www.highnorthnews.com/nb/forskere-i-tromso-med-skremmende-funn-i-den-nordnorske-befolkningen-vi-er-marinert-i-miljogifter
Miljødirektoratet. (2019, 27. mai). Miljøgifter. Hentet fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/
Vitenskapskomitéen for Mat og Miljø. (2013, 9. april). Risikovurdering av mykotoksiner (soppgifter i korn). Hentet fra https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/risikovurderingavmykotoksinersoppgifterikorn.4.2994e95b15cc5450716159f7.html