Hopp til innhold
Oppgave

Hør deg selv – forskning

Bambus spirer opp fra bakken. Foto.
Bambusskudd i kraftig vekst, ikke ulikt ei forskerspire. Bilde: Joi Ito / CC BY-SA 4.0
  1. Hva legger du i uttrykket forskerspire?
  2. Hva er en datasimulering?
  3. Hva er forskjellen på et måltall og en målenhet (enhet)? Hva har dette med fysiske størrelser å gjøre?
  4. På hvilke to måter kan vi måle masse?
  5. Hvorfor kan vi stole på måleinstrumentene som blir brukt til kjøp og salg?
  6. Hva er forskjellen på måleusikkerhet og målefeil?
  7. Hva er forskjellen på absolutt og relativ måleusikkerhet?
  8. Nevn eksempler på hvordan vi kan redusere måleusikkerheten.
  9. Hvor mange sifre skal vi ta med når vi oppgir verdien av en målt størrelse?
  10. Hva mener vi med observasjonsdata? Nevn eksempler.
Løsningsforslag
  1. En forskerspire er en liten forsker som lærer seg å bruke vitenskapelige metoder.
  2. En datasimulering er en beregning som kjøres ved hjelp av et dataprogram på en datamaskin.
  3. Et måltall forteller hvor mange enheter en størrelse inneholder. En måleenhet er en fast verdi eller en gitt størrelse som brukes ved målinger. En størrelse må alltid oppgis både med måltall og enhet.
  4. Vi kan måle masse ved å sammenlikne den ukjente massen med en kjent, gjennom veiing på skålvekt. Vi kan måle tyngde med en fjærvekt, og regne om til masse, men da må vi kjenne tyngdens akselerasjon på stedet.
  5. Fordi de blir sjekket av tjenestemenn fra Justervesenet med jevne mellomrom.
  6. Måleusikkerhet er en egenskap ved målemetoden som sier noe om hvor nøyaktig det er mulig å måle. Målefeil oppstår når utstyret ikke er i orden eller målingen ikke utføres korrekt.
  7. Absolutt usikkerhet er halvparten av variasjonsbredden. Relativ usikkerhet er absolutt usikkerhet i prosent av gjennomsnittsmålingen.
  8. Vi kan bruke et bedre måleinstrument eller en mer nøyaktig målemetode. Måle så store størrelser som mulig.
  9. Vi tar med så mange siffer at det siste sifferet angir usikkerheten. Hvis vi angir at en planke er 1128 ± 2 mm lang, kan den i virkeligheten være 1126, 1127, 1128, 1129 eller 1130 mm.
  10. Observasjonsdata er den informasjonen vi skaffer oss når vi undersøker et fenomen eller gjennomfører et forsøk. Observasjonsdata kan bestå både av bilder, målinger og beskrivelser.