Slik vurderer du journalistisk arbeid
Journalistikk handler om å formidle det som skjer i verden. Det kan gjøres på ulike måter, men innholdet må oppleves som informativt og pålitelig. Når du skal vurdere et journalistisk arbeid, bør du derfor studere hva som blir sagt, hvem som kommer til orde, og hvordan det sies. Her er en oppskrift steg for steg.
Oppskriften kan også brukes som en sjekkliste for å vurdere eget journalistisk arbeid.
Først må du finne ut hva saken handler om. Hva forteller den? Er nyheten viktig? Er det som formidles troverdig? Hvordan blir saken introdusert for leseren eller seeren? I ei avis kan du se på tittel og ingress, i radio bør du lytte oppmerksomt til anslaget. Når du leser eller lytter videre, vil du få større innsikt i saken.
Når du vurderer journalistisk arbeid, bør du alltid være oppmerksom på bruken av kilder. Hvem kommer til orde? Hvilke kilder sier hva? Kan du stole på kildene? Hva har valget av kilder å si for saken og hvordan den treffer deg?
Du kan også sjekke om journalisten har brukt muntlige eller skriftlige kilder eller egne og andres observasjoner. Muntlige kilder kan være offentlige personer, som forskere og byråkrater, og privatpersoner. Eksempler på skriftlige kilder er offentlige dokumenter og statistiske data. Hva har dette å si for ditt inntrykk av saken?
Det finnes ulike journalistiske sjangrer. Kan du si noe om hvilken sjanger som er valgt, og hvilken betydning dette får?
I journalistikk skiller vi ofte mellom objektive og subjektive sjangrer. I en objektiv sjanger refererer journalisten til en hendelse på en mest mulig nøytral måte, uten å ta stilling til saken. I en subjektiv sjanger er journalisten mer synlig og kan kommentere og velge side i en sak.
Når du vurderer sjanger, bør du altså vurdere journalistens rolle i teksten. Er journalisten til stede eller fraværende, og hva har dette å si for din forståelse av saken?
I neste steg bør du se på hvordan saken er bygd opp. Blir den viktigste informasjonen presentert først, eller starter saken på en annen måte? Hvis det er en typisk nyhetssak, kan du forsøke å identifisere nyhetskriterier. Er saken bygd på konflikt, vesentlighet, eksklusivitet, identifikasjon og nærhet, sensasjon eller aktualitet? En sak med høy nyhetsverdi er gjerne basert på minst to av disse kriteriene.
Nå kan du vurdere det visuelle. I en TV-reportasje kan du for eksempel studere valg av bilder og lydeffekter. I en nettsak kan du se på hvordan skrift, bilder, farger og figurer underbygger det som formidles.
Ta en nærmere titt på språket. Hvordan brukes språket for å informere eller skape interesse? Kan du finne eksempler der språket er brukt retorisk, ved å bygge troverdighet eller vekke følelser? Du kan også se på ordvalg. Er det bevisst brukt ord som får fram denotasjoner og konnotasjoner hos mottakeren?
Til slutt kan du tenke over hvordan publiseringskanal og format påvirker din vurdering av saken. Har du for eksempel like stor tiltro til en nyhetssak i sosiale medier sammenlignet med en lengre nyhetsartikkel i ei papiravis? Hvorfor, hvorfor ikke? Tolker du teksten annerledes hvis du leser den på mobil? Slike spørsmål kan du stille deg når du vurderer hva kanal og format har å si for din opplevelse av saken.