CASE: Erstatning for kopiert logo

Les om en designer som gikk til retten for å få erstatning etter at noen hadde kopiert logoene hennes. Du lærer hvorfor akkurat denne designeren vant frem med saken sin, men også at det ikke alltid er like lett å få erstatning for kopiert arbeid.

Retten krever nemlig at logoen må kunne regnes som et «åndsverk», det vil si at den er et resultat av skapende innsats.

I 2013 kom det opp en sak i Fredrikstad tingrett som viser hvordan åndsverkloven kan bli tolket i samband med grafisk design.

Ei bedrift hadde fått laget to logoer av en designer, som de ikke ønsket å bruke og ikke hadde betalt for. Disse to logoene solgte bedriften videre og tjente penger på dem. Designeren av logoene oppdaget da at noen andre enn dem hun hadde laget forslaget for, brukte en kopi av de to logoene.

Hun mente det var helt uakseptabelt at oppdragsgiverne hennes først hadde avslått forslagene de hadde fått, og deretter solgt dem videre uten hennes tillatelse. Hun gikk derfor til sak, og krevde at de som brukte disse logoene måtte betale henne for arbeidet.

Dom om opphavsrett på grafill.no

Før retten kunne ta stilling til om hun kunne få medhold i kravet om erstatning, måtte retten slå fast om logoene kunne regnes som åndsverk. Om logoene ikke er åndsverk, er de heller ikke beskyttet av åndsverkloven, og designeren ville ikke fått erstatning. For at et verk skal være et «åndsverk», må de ha noe som blir kalt «verkshøyde».

Et verk har verkshøyde og kan regnes som et åndsverk dersom det er «et resultat av en tilstrekkelig mengde original og skapende innsats». Retten måtte finne ut om logoene hadde verkshøyde før de kunne gi designeren erstatning.

Designeren kunne heldigvis dokumentere at hun hadde laget skisser både på papir og i Illustrator, og at hun hadde jobbet med de to logoene over tid.

Retten mente da at hun hadde vist at hun hadde lagt ned så mye arbeid i logoene at de hadde verkshøyde. Derfor kunne de regnes som åndsverk, og de var beskyttet av åndsverkloven.

Hvis designeren ikke hadde greid å overbevise retten om at hun hadde lagt ned tilstrekkelig original og skapende innsats i logoene, hadde hun ikke nådd fram med kravet sitt.

Om hun hadde tapt rettssaken, måtte hun i verste fall ha dekt både sine egne og motparten sine utgifter til advokathjelp. Det kunne ha blitt veldig dyrt for designeren.

Det beste utfallet i en slik sak, er at saken kan bli betraktet som «prinsipiell». Det vil si at den er viktig for å skape rettspraksis, og gir dermed prognoser for hvordan du kan regne med at retten vil dømme i fremtidige lignende tilfeller.

Om saken er en slik prinsipiell sak, slipper ofte saksøker å betale kostnader. Det er likevel greit å vite at ikke alle saker er en slik sak, og at en ikke er garantert det utfallet selv.