Vær Varsom-plakaten og pressens selvjustis
«Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!»
Vær Varsom-plakaten
Vær Varsom-plakaten (VVP) er etiske normer for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner i Norge. Regelverket er lagd av pressen selv og omfatter hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet. Den enkelte redaktør og medarbeider er forpliktet til å følge Vær Varsom-plakaten, og det etiske regelverket er vedtatt av Norsk Presseforbund.
«Alternative» medier som ikke er medlem i Norsk Presseforbund, er ikke forpliktet til VVP på samme måte.
Plakaten er delt inn i fire hovedområder:
1. Pressens samfunnsrolle
Her står de reglene som sier noe om hvilken rolle en fri presse skal ha i samfunnet vårt. Det slås fast at pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen skal informere om det som skjer i samfunnet, og avdekke kritikkverdige forhold. På grunn av granskingen journalister gjør av politiske prosesser, kaller vi ofte pressen «den fjerde statsmakt».
2. Integritet og troverdighet
I dette avsnittet finner du reglene som presiserer at pressen er uavhengig av andre makthavere i samfunnet, enten det er politikere, politi eller private interesser. Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Forholdet mellom reklame og redaksjonelt stoff er omtalt i paragrafene 2.6, 2.7 og 2.8.
3. Journalistisk atferd og forhold til kildene
Her finner du regler om hvordan en journalist skal forholde seg til kildene sine. Det er viktig å merke seg at en kilde har krav på vern mot andre som kan tenke seg å skade kilden på noen måte. Det betyr at en kildes opplysninger til en journalist som hovedregel ikke skal kunne utleveres til andre. Journalisten må også kunne vurdere troverdigheten til kildene og har et spesielt ansvar overfor kilder som kanskje ikke er klar over virkningen av det de sier.
4. Publiseringsregler
Denne siste delen av Vær Varsom-plakaten handler om hvilke regler som skal følges når stoff blir publisert. Reglene for hvordan kriminalitet omtales i pressen, er viktige for personvernet. Regler for hvordan selvmord skal omtales, finner du i paragraf 4.9. Her sies det også mye om bruk av bilder, og spesielt bilder som er manipulert. I dag finnes det mange måter å få et bilde til å lyve på!
Helt siden 1800-tallet har norske medier hatt en fri stilling overfor statlige myndigheter. Det er et resultat av at Grunnloven i 1814 slo fast at det skal være ytringsfrihet og trykkefrihet i Norge. Norske medier styres etter det som kalles den sosialt ansvarlige pressemodellen, der pressen har en fri og uavhengig stilling, men underkaster seg en presseetisk selvjustis.
Medienes troverdighet er videre avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame eller sponsing. Publikum skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser.
Idealet om en uavhengig presse finner vi også igjen i Redaktørplakaten. Den slår fast at en redaktør alltid skal ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktørplakaten er lagd av Norsk Redaktørforening. Den inneholder en beskrivelse av redaktørens plikter og rettigheter.
Redaktøren har ansvar for å
ivareta ytringsfriheten
fremme saklig og fri informasjons- og opinionsformidling
etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger