En industriell revolusjon?

Den industrielle revolusjonen er en av de største omveltningene i samfunnshistorien. Den handler om overgangen fra et jordbrukssamfunn til industri og urbanisering, fra håndverk og muskelkraft til fabrikker og maskinkraft. Alt dette førte også til et mer klassedelt samfunn der særlig arbeiderklassen, men også middelklassen, vokste sterkt.

Det er vanlig å dele den første perioden med industrialisering inn i to: Den første industrielle revolusjonen og den andre industrielle revolusjonen. Den første startet rundt 1750 og varte fram til om lag 1850, da den andre industrielle revolusjonen startet. Vi skal likevel ta disse årstallene med en klype salt, da historikerne stadig debatterer avgrensingene av denne perioden.

Noen historikere hevder også at vi ikke bør kalle denne perioden for noen «revolusjon», da de mener at det var en gradvis økonomisk og sosial endring. Joseph A. Montagna ved Yale University i USA skriver at termen «revolusjon» både er passende og upassende. Passende fordi denne perioden så til de grader endret måten man gjorde ting på. Upassende fordi ordet symboliserer plutselige forandringer, men disse endringene skjedde gradvis. Også den norske historikeren Tore Pryser understreker at den industrielle revolusjonen var en langvarig prosess, som først et godt stykke ut på 1800-tallet spredde seg til andre land i Europa og USA.

Bakgrunn

Hvilke årsaker lå bak den raske industriutviklingen i England? En av de viktigste faktorene var den sterke folketallsveksten på 1700-tallet. Folkeveksten skapte behov for større matproduksjon og en større etterspørsel etter billige klær. Matproduksjonen økte gjennom en modernisering av landbruket, og for å få billige klær måtte tekstilproduksjonen moderniseres. I tillegg hadde England lenge hatt stor produksjon av ull som de eksporterte, og det ble etter hvert nødvendig å effektivisere produksjonen og få opp inntjeningen for produsentene.

Begynnelsen

Det var nettopp i tekstilproduksjonen at den industrielle revolusjonen startet med innføring av nye spinne- og vevemaskiner. De første fabrikkbyene dukket opp i nærheten av elver, fordi de store maskinene ble drevet av vannkraft. Den første fabrikkbyen var Manchester nord i England.

Det var de mange oppfinnelsene i England som gjorde at industrien vokste så raskt at perioden fikk navnet Den industrielle revolusjonen. Disse oppfinnelsene, som dampmaskinen og spinnemaskinen Spinning Jenny, ble verdenskjente, og oppfinnelsene ble senere brukt også i andre land.

Spinning Jenny

En av de første og mest kjente tekniske oppfinnelsene til bruk i industrien var spinnemaskinen til James Hargreaves. Den kom i 1765 og fikk navnet «Spinning Jenny». Spinnemaskinene ble drevet med håndkraft, men kunne produsere 20 ganger mer enn ved en vanlig rokk.

Dampmaskinen

Den første maskinen som gjorde det lettere å fri seg fra håndkraft, var dampmaskinen. Det hadde vært forsøk på å lage dampmaskiner tidligere, men det er maskinen som James Watt tok patent på i 1769, som er den mest kjente. Den har blitt stående som den første dampmaskinen. Dampmaskinen er en motor som blir drevet av damp under trykk. Dampmaskinen ble først tatt i bruk i tekstilindustrien - blant annet til å drive spinnemaskinene som tidligere ble drevet med håndkraft. Det tok ikke lang tid før dampmaskiner ble brukt innenfor en lang rekke industrier, og kanskje særlig innenfor transport. Dampbåter og damplokomotiv ble viktige for å frakte varer raskere enn tidligere.

Spredning av industrien

En av grunnene til at det tok så lang tid før industrialiseringen spredde seg til andre land, var at engelskmennene la ned forbud mot eksport av maskiner fram til 1842. På denne måten hindret de en utvikling av moderne industri i andre land. I Norge dukket den første industrien opp rundt Akerselva ved Kristiania i 1840-årene. Det er likevel vanskelig å si at det er den industrielle revolusjonen i Norge, da industrireisinga her i landet var i startfasen helt fram til 1875. I Kristiania var det Akers Mekaniske Verksted som var først ute i 1841. Siden kom det flere verksted, og også her i landet var tekstilindustrien tidlig ute med spinneri og veveri langs elva.

Det første dampskipet i Norge

Trondheim var også tidlig ute med industri. I 1844 kom Fabriken ved Nidelva - Nidelvas mekaniske verksted. Det var ved Nidelva det første dampskipet ble bygd. Det første lokomotivet ble også bygd ved fabrikken. Trolla Brug kom i 1854 og ble i 1872 slått sammen med Nidelva til Trondhjems Mekaniske Værksted.

Denne artikkelen ble først publisert på kildnett.no.

Kilder

Montagna, Joseph A. (1981): "The Industrial Revolution", An Intediciplinary Approach to British Studies, 1981 Volume II. Yale-New Haven Institute. https://teachersinstitute.yale.edu/curriculum/units/1981/2/81.02.06.x.html
Pryser, Tore (1999): Norsk historie 1814-1860. Frå standssamfunn mot klassesamfunn. Det norske samlaget.

Siden har flyttet, men du kan finne den her: