Nettverkskabel

I denne teksten vil vi hovedsakelig snakke om nettverkskabel med tvinnete kobberledere. Men vi kommer også innom fiberkabel, som er den andre hovedtypen kabel som brukes i datanettverk, mot slutten av teksten.

Tvinnet parkabel (Wikipedia)

Kobberledere som bærer elektriske signaler, stråler ut elektromagnetisk støy. Denne støyen kan forstyrre signalene som går i de andre lederne i kabelen (crosstalk). Kobberlederne kan også påvirkes av ekstern støy.

Slike forstyrrelser kan gjøre at innholdet i datapakkene som sendes over kabelen, får feil i seg. Datapakkene må da sendes på nytt, og det skaper forsinkelser og vi får redusert overføringskapasitet. Når trådparene tvinnes, slik som i en "Twisted Pair"-kabel, elimineres mye av denne støyen. Hvert par i kabelen har forskjellig revolvering (antall tvinninger per centimeter med kabel). Det er viktig å beholde mest mulig av denne revolveringen når vi arbeider på enden av kabelen, for eksempel når vi setter på plugg eller den termineres i nettverksuttak eller patchpanel.

De fleste nettverkskablene har ingen ekstra skjerming. I områder med mye ekstern elektromagnetisk støy, eller i en TP-kabel som skal ha høy hastighet (10Gbit), finnes det nettverkskabelversjoner der hvert par med ledere eller hele kabelen er beskyttet med metallfolie eller flettet skjerming. Listen under viser de vanligste typene skjerming av TP-kabel.

*Flettet skjerming gir kabelen mer fleksibilitet og lett jording. Beskyttelsen mot elektromagnetisk støy kan være dårligere enn for folieskjermet kabel.

TP-kabel var en videreutvikling av telefonkabler og har forandret seg mye i løpet av de siste tiårene. For å holde orden på hvilke kabler som tåler hvilken hastighet og lengde, er det laget et kategorisystem. Kabler må følge spesifikasjonene til den kategorien kabelen er klassifisert innen.

For nye installasjoner er Cat 6 og Cat 6a de mest vanlige. Disse kablene gir god kapasitet for de fleste brukstilfeller og har en akseptabel pris. For høyere hastigheter, nettverksryggrad og lengre avstander brukes fiber.

For nedgraving eller utebruk er det egne varianter av disse kablene som har en mer slitesterk og UV-bestanding ytterisolasjon.

En fordel med bruk av TP-kabel er at kabelen i tillegg til datasignal også kan levere mindre mengder strøm til utstyr. For eksempel IP-telefon, kameraer, aksesspunkt og alarmklokker.

POE kan gjøres passivt, hvor fire av åtte ledere dedikeres til strøm og en injektor fører inn strøm på de riktige lederne. Passiv POE har svakheten at den kan skade nettverkskort og svitsjporter hvis POE-strøm sendes mot enheter som ikke er laget for det. Hastigheten blir også begrenset, siden fire av lederne tas opp til å levere strøm.

I dag er aktiv POE mer vanlig. Her fordeles strøm på alle ledere. På mottakersiden filtreres strømmen bort fra datasignalet. Aktiv POE kommer i flere standarder. Til felles har de at POE-strøm kun leveres etter en håndhilsning, hvor spenning og strømmengde avtales mellom avsender og mottaker. Dette gjør at utstyr som ikke støtter POE trygt kan bruke en aktiv POE-port på en svitsj.

Patchepaneler brukes som et sentralt samlingspunkt for kabling i større bygg der det er mange nettverkspunkter over større områder. Alle kabler som går ut til disse punktene kobles til på baksiden av et patchepanel og termineres med kroneverktøy.

Vi benytter så patchekabel til å koble sammen patchepanelet og svitsjen. Dette gir oss fleksibilitet slik at vi kan rokere om på det kablede nettet, og det gjør det enklere å bytte ut eksisterende utstyr.

Kabelgater bruker vi når vi skal trekke én eller flere kabler over samme distanse. Grunnen til at vi benytter kabelgater, er at vi da får en strukturert og ryddig måte å distribuere kablet nett ut i lokalene på. Kabelgater finnes i mange typer og størrelser, helt fra tynne, små kabelgater for få kabler, til store, tunge løsninger med plass til mangfoldige kabler.

Kabelgater er ikke mye brukt i private hjem, men er vanlig hos bedrifter og på kontorer. Kabelgater har den fordelen at vi også kan trekke andre typer kabler i dem, ikke bare nettverkskabler. Audio/video-kabling og strøm er eksempler på dette.

Koblingsbokser er noe vi ser overalt. Bokser brukes både i private hjem og hos bedrifter og på kontorer. Disse boksene brukes til både data og tele, og vi kan kombinere dem med enkelte typer kabelgater. Koblingsboksene finnes i forskjellige kvaliteter, og det stilles krav til både merking og bokstype for godkjente installasjoner.

For tilkoblinger over lengre distanser bruker vi fiberoptiske kabler. Det spesielle med denne typen kabel er at den har en kjerne av plast eller rent glass som kan lede lyssignaler. Den innerste delen av glass kaller vi for kjerne, og på utsiden av kjernen er det en kappe som sørger for at kjernen fungerer som en bølgeleder. Det ytterste laget er laget av plast og har en beskyttende funksjon.

Siden fiberoptiske kabler overfører lyssignaler, kan kabelen i teorien overføre med lysets hastighet. I praksis vil hastigheten på fiberkabelen avhenge av ulike faktorer, som for eksempel renheten av glasset i kjernen. For å kunne oversette trafikk fra en fiberkobling til en TP-kabel må man ha en fiberkonverter som oversetter lyssignaler til elektriske signaler.