Det er velkjent at oppvarming kan forebygge skader. Med oppvarming blir musklene og senene smidigere, og kroppen får tid til å forberede seg fysisk og psykisk på aktiviteten som kommer. Oppvarming øker også bevegelsesutslaget, slik at teknikken blir bedre.
Fysisk og psykisk forberedelse
- Muskelarbeidet blir mer koordinert og samstemt. Det fører til at prestasjonene bedrer seg etter ei god oppvarmingsøkt.
- Oppvarming skjerper sansene. Nerveimpulser og meldinger fra hjernen til muskulaturen går raskere. Vi reagerer og oppfatter fortere, og vi kan dermed røre oss fortere.
- Hjertefrekvensen og lungefrekvensen øker. Kroppen jobber mer og produserer dermed også mer varme.
- Under ei god oppvarming stiger temperaturen fra 37 ºC til 38–39 ºC. Da skjer det mange kjemiske endringer i kroppen. Blod og vevsvæske flyter lettere. Oksygen og ulike næringsstoffer blir transportert raskere gjennom blodbanen og ut til muskulaturen.
- Under fysisk aktivitet skiller kroppen ut et hormon som heter endorfin. Dette virker smertestillende og gjør oss oppstemte og glade, og motivasjonen øker som følge av dette.
Alle disse faktorene gjør at prestasjonsevnen øker.
Skadeforebyggende
- Når blodsirkulasjonen øker, blir muskler, bindevev og sener smidigere. Dette gjør at du også får et større bevegelsesutslag.
- Husk at jo høyere intensitet det er på hoveddelen, jo viktigere er det med god oppvarming.
Store hastighetsendringer på muskler, sener og bindevev kan føre til strekk dersom du ikke har varmet opp skikkelig. Derfor bør du bruke lengre tid på oppvarming til konkurranse og harde treningsøkter enn det du gjør før ei vanlig trening.
CC BY-SASkrevet av Oddbjørg Vatn Slapgaard, Jan Bolle, Kolbjørn Ekker og Cathrine Dunker Furuly.
Sist faglig oppdatert 13.11.2019