Fagartikkel

Hva er utholdenhet?

Ulike typer av muskelarbeid krever ulik utholdenhet. Vi skiller mellom to hovedtyper av utholdenhet: aerob og anaerob utholdenhet.

Video: Milestep / CC BY-NC-SA 4.0

Aerob utholdenhet – langvarig arbeid med forholdsvis høy intensitet

Aerob utholdenhet er evnen til å kunne gjennomføre langvarig arbeid med forholdsvis høy intensitet. Da arbeider du slik at musklene får nok oksygen ( $O_{2}$ ) til det muskelarbeidet som utføres. Oksygenet får vi fra lufta vi puster inn.

Aerob utholdenhet er den formen for utholdenhet de fleste av oss trenger til våre hverdagslige gjøremål, både i arbeid og fritid. I idretter som utføres over lang tid, for eksempel langrenn, sykling, svømming, ballspill og orientering, kreves høy aerob kapasitet.

Mye av evnen til utholdenhet kommer av arvelige egenskaper. Men uansett arv kan du trene opp utholdenheten til et godt nivå gjennom regelmessig aktivitet.

Hjertet pumper blodet rundt i kroppen

Lufta vi puster inn, inneholder oksygen. Oksygenet blir tatt opp i blodet i lungene, så blir oksygenet transportert via blodet til hjertet. Det er de røde blodcellene som transporterer oksygenet rundt i kroppen og ut til de arbeidende muskelcellene.

Aerob energifrigjøring gir energi

Muskelcellene trenger oksygenet til å forbrenne fett og karbohydrater. Denne forbrenningen gir oss energi til arbeidet vi gjør. Forbrenningsprosessen gir også enkelte avfallsstoffer, først og fremst karbondioksid ( ${CO}_{2}$ ) og vann. Avfallsstoffene blir fraktet fra musklene via blodet og ut av kroppen gjennom lungene og luftveiene.

Anaerob utholdenhet – kortvarig arbeid med høy intensitet

Anaerob utholdenhet er evnen til å kunne utføre kortvarig, intenst arbeid. Da arbeider musklene så hardt at det ikke blir nok tilførsel av oksygen ( $O_{2}$ ) til muskelarbeidet. Kroppen må dermed sette i gang en «reservemotor» som lager energi uten tilførsel av oksygen. Dette kaller vi anaerob energifrigjøring.

Anaerob utholdenhet får du mest bruk for ved kortvarig arbeid med store belastninger, for eksempel når du spurter eller sykler opp en bratt bakke.

Laktat

Hvis tilførselen av oksygen til musklene ikke er stor nok, må kroppen lage energi på en annen måte. I denne prosessen dannes det laktat som fungerer som slags reserve-energikilde. Når musklene jobber på denne måten, blir de til slutt stive.

Vanligvis har opphoping av laktat i muskulaturen blitt brukt som forklaring på at musklene stivner, men sannsynligvis er det andre årsaker som er avgjørende her.

Er laktat og melkesyre det samme?

Begrepene laktat og melkesyre blir ofte brukt om hverandre, men dette er to ulike kjemiske forbindelser. Melkesyre er en syre, mens laktat er den basen som dannes når melkesyre gir fra seg et hydrogenion/proton:

$Melkesyre \leftrightarrow Laktat + H^{+}$

$C H_{3} C H (O H) C O O H \leftrightarrow C H_{3} C H (O H) C O O^{-} + H^{+}$

Laktat dannes i cellene både når det er nok oksygen til stede, og når det ikke er det, men det dannes mest når musklene har liten tilgang på oksygen (anaerobe forhold).

Relatert innhold

Ekstern

Myter om melkesyre

Nettside hos nih.no

Ekstern

Nettside hos sml.snl.no