Formål
Friluftsloven kom i 1957. Vi er svært heldige som har en lov i Norge som gir oss rett til å ferdes i naturen. Formålet med å ha en slik lov er å sikre at alle som ønsker, kan ferdes og oppholde seg i naturen. Det er i samfunnets interesse at mange driver med friluftsliv på fritida, fordi friluftsliv er en fritidsaktivitet som kan fremme helsa og trivselen vår.
Allemannsretten og sporløs ferdsel
Allemannsretten betyr at alle har rett til å bruke naturen, dette er nedtegnet i friluftsloven. Med rettigheter kommer også plikter. Du plikter å rette deg etter bestemmelsene i friluftsloven, og du plikter å opptre hensynsfullt overfor både naturen og folk du møter på.
Du plikter også å rydde opp etter deg, dette heter sporløs ferdsel. Sporløs ferdsel handler om at vi ikke skal legge igjen spor etter oss i naturen. Dette er viktig, fordi vi ønsker at de som kommer etter oss og skal leve lenger enn oss, også skal få oppleve urørt natur.
Du kan lese mer om sporløs ferdsel på Norsk Friluftsliv sine nettsider.
Under kan du finne ut mer om allemannsretten. Klikk på +-tegnene for å få opp mer informasjon om hva du kan og ikke kan gjøre.
Allemannsretten – innmark og utmark
Allemannsretten – hva er lov?
Allemannsretten – skøyter
Allemannsretten – hva er lov?
Allemannsretten – høsting
Allemannsretten – hvor kan jeg bade?
Oppsummering
- Utmark er udyrka mark og alt som ikke regnes som innmark. Skog og fjellområder regnes som utmark. Du kan ferdes i utmark til fots hele året, så lenge du opptrer hensynsfullt.
- Innmark er gårdsplass, hustomt, dyrka mark og engslått. Innmark er også områder med udyrka mark som er inngjerda sammen med dyrka mark eller engslått. På innmark kan du bare ferdes når marka er frossen eller snølagt, og ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober.
- Du har lov til å telte i naturen, men du må sette opp teltet minst 150 meter fra hus eller hytte det bor folk i. Du kan telte inntil to døgn på den samme plassen.
- Du kan ferdes fritt på sjøen med båt både med og uten motor. Du kan også ferdes fritt på ferskvann og vassdrag med båt uten motor. På vann som er større enn 2 km², kan du bruke motorbåt om grunneieren ikke forbyr det.
- Du kan tenne bål i utmark hele året utenom perioden 15. april til 15. september. Om det er helt sikkert at det ikke kan bli brann, kan du tenne bål også mellom 15. april og 15. september. Om du er usikker, bør du la være. Du kan tenne bål i samme periode i innmark om du har løyve av grunneier.
- Du kan fiske gratis i ferskvann etter innlandsfisk i perioden 1. januar til 20. august om du er under 16 år. Er du over 16 år, må du løse fiskekort. Du kan fiske i sjøen både fra land og fra båt, men det finnes noen unntak. Sett deg inn i reglene før du drar på fisketur.
- Du kan ferdes på skøyter i utmark på samme måte som du kan ferdes til fots. Det betyr at du kan gå på skøyter på islagte ferskvann og sjøis. Husk å sjekke tykkelsen, og ha respekt for isen.
- I utmark kan du sykle på veier og stier i lavlandet. I høyfjellet kan du sykle overalt, men stien og underlaget må tåle at du sykler der. I innmark kan du sykle på veier og stier som fører til utmark. Husk å vise hensyn til andre.
- Du kan plukke blomster så lenge bestanden ikke er truet. Om du vil plukke med deg stein, røtter, torv, mose, never og lignende, må du spørre grunneieren. Du kan likevel plukke med deg små mengder steiner, røtter, torv, mose, never og lignende til dekorasjoner og kranser til eget bruk.
- Du kan plukke bær og vill sopp om ikke bestanden er truet. Du kan også plukke ville nøtter, som du må spise der du plukker dem. Molter fra Finnmark kan du plukke til eget bruk, molter fra Nordland og Troms kan du plukke og spise der du plukker dem, om ikke grunneieren har satt opp forbudsskilt som sier noe annet. Ellers i Nordland, Troms og i resten av landet kan du plukke molter fritt.
- Du kan bade fritt i utmark. Det betyr at du kan bade i både ferskvann, elv og sjø fra båt, strender, holmer, skjær og så videre. Du må likevel holde deg i rimelig avstand fra hus og hytter det bor folk i.