Norsk mediepolitikk handler om at myndighetene skal tilrettelegge for en åpen og opplyst offentlig samtale samt fremme mediemangfold og kritisk medieforståelse blant befolkningen.
Et bredt radiotilbud og sterke allmennkringkastere i TV-markedet skal sammen med en rik norsk avisflora fremme ytringsfrihet og demokrati. Hvis vi skal ta aktivt del i samfunnet og delta i den offentlige debatten, må vi bevare et bredt og mangfoldig medietilbud, også i framtida.
Tenk over
- Hvordan skal staten tilpasse mediepolitikken til framtidas mediebruk?
Mediepolitikk skal verne om demokratiet
Det er svært viktig at politikerne vurderer og endrer regelverk og mediepolitiske virkemidler i takt med den digitale medieutviklingen. Framtidas mediepolitikk skal verne om det åpne nettet og den digitale samtalen, samtidig som personvernhensyn og opphavsrettigheter skal ivaretas.
Demokratiet vårt er avhengig av en mediepolitikk som legger til rette for frie og uavhengige norske medier. Det er viktig at politikerne finner gode støtteordninger for den uavhengige journalistikken. For nyhetsmedienes samfunnsoppdrag vil være like viktig i framtida.
Norske medier konkurrerer med teknologi-giganter
I dag befinner norske nyhetsmedier seg i en krevende situasjon. Den teknologiske utviklingen og endringene i mediebruken vår har fått store konsekvenser. Mediebransjen møter stadig sterkere konkurranse fra globale internettselskaper, for eksempel Google, Netflix og Facebook. Dette påvirker mediepolitikken, og en framtidsrettet politikk skal sikre en konkurransedyktig norsk medieindustri.
Utfordrer demokratiet
Mye ved den digitale medieutviklingen er positivt for oss mediebrukere. Vi kan for eksempel bruke ytringsfriheten vår og delta i debatter på mange ulike plattformer. Vi kan finne informasjon fra ulike kilder, og vi kan motta medieinnhold tilpasset egne interesser.
Men det er også flere utfordrende sider ved den digitale medieutviklingen. Internasjonale nettselskaper, for eksempel Twitter og Facebook, kan bli brukt til å spre desinformasjon og falske nyheter i Norge. Dette kan skape mistillit til mediene og det demokratiske styresettet vårt.
Ny teknologi har gjort det nesten umulig å skille mellom ekte og falske videoer. Deepfakes manipulerer medieinnhold. Dette kan utfordre demokratiet ved å skape forvirring og mistillit i samfunnet.
Globale selskaper med stor makt
Utviklingen viser at vi overlater store deler av både offentlighet og privatliv til et lite antall globale selskaper. Gjennom brukervilkår og retningslinjer regulerer internasjonale nettselskaper hvilket innhold vi kan publisere.
Dette gjør at globale nettselskaper får stor makt over den offentlige samtalen i Norge. De kan sensurere innhold og utestenge brukere. Det kan begrense ytrings- og informasjonsfriheten vår.
Sterkere regulering av teknologiselskaper
I 2021 ble det i Australia vedtatt en omstridt medielov som tar tak i ubalansen mellom store teknologiselskaper og nyhetsprodusenter. Loven pålegger teknologi-giganter som Google og Facebook å betale australske nyhetsmedier for å kunne dele medieinnhold.
Land over hele verden har latt seg inspirere av Australia og tar nå egne oppgjør med nettgigantene. Bør norske myndigheter gjøre det samme?
Tenk over
Hvordan kan politikerne sikre at internasjonale medieaktører som opererer i Norge, forholder seg til norske konkurransevilkår?
Kilder
Grasaas-Stavenes, E. (2021, 26. februar). Må punge ut. Klassekampen. Hentet fra https://klassekampen.no/utgave/2021-02-26/ma-punge-ut
Medietilsynet. (2020). Mediemangfoldsregnskapet 2020. Hentet 22. februar 2021 fra https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/mediemangfoldsregnskap/210129-mediemangfold_bruksperspektiv_2020.pdf