Utforsk konspirasjonsteorier - Mediesamfunnet 2 - NDLA

Hopp til innhold
Oppgave

Utforsk konspirasjonsteorier

Hva er en konspirasjonsteori, og hvordan kan vi sjekke om teoriene stemmer? Video: Terranova Media / CC BY-NC-ND 4.0

Oppgave 1

Hvilke konspirasjonsteorier kjenner du til? Lag ei liste, gjerne sammen med en medelev.

  • Hvilke saker tar disse konspirasjonsteoriene for seg?

Oppgave 2

Velg deg ut én konspirasjonsteori du vil se nærmere på. Bruk gjerne en av dem som nevnes i videoen.

  1. Finn flere kilder som beskriver og forklarer hendelsen eller fenomenet på ulike måter.
  2. Ta en kildesjekk på kildene du har funnet. Bruk huskeregelen TONE.
  3. Hvilke kilder belyser hendelsen eller fenomenet best? Begrunn svaret ditt.

Les gjerne fagartikkelen "Falske nyheter svekker tilliten til mediene".

Oppgave 3

Hvor farlig er det å tro på konspirasjonsteorier, og hvem lar seg overbevise av disse?

  1. Hva tror du er svaret på disse to spørsmålene? Skriv ned eller diskuter med en medelev. Husk å begrunne svarene dine!
  2. Bruk flere kilder til å finne svar på spørsmålene. Start gjerne med disse to artiklene:

    1. "Konspirasjonsteorier er det stikk motsatte av kritisk tenkning" (ublogg.no) av Marte Mesna (Ublogg, 2019)
    2. "Personer som tror på konspirasjonsteorier ser verden som et farlig sted" (forskning.no) av Elise Kjørstad (Forskning.no, 2018)
  3. Kjenner du til en eller flere hendelser de siste årene som er inspirert eller utløst av konspirasjonsteorier?

Oppgave 4

Lag en konspirasjonsteori! Bruk det du har lært gjennom filmen og det som står i punktene under til å konstruere din egen teori.

  1. Lag en alternativ forklaring til en nylig hendelse eller et ganske nytt fenomen som det ikke allerede finnes en slik teori for.
  2. Presenter konspirasjonsteorien din for medelever. Bruk dine kunnskaper om retorikk til å prøve å overbevise dem.

Noen kjennetegn på konspirasjonsteorier

  • Det hevdes at det er en sammensvergelse som holder den egentlige sannheten skjult.
  • Konspirasjonsteorien legger skylda for en hendelse eller et fenomen på "de andre".
  • De som står bak sammensvergelsen er gjerne en allianse mellom maktpersoner eller en folkegruppe. Målet for gruppen er å få makt over andre.
  • Det finnes ingen konkrete bevis på den alternative teorien, bare spekulasjoner om mulige sammenhenger og årsaker mellom løsrevne fakta.
  • Viser til "sunn fornuft" istedenfor vitenskap.
  • Eksperter som sier imot konspirasjonsteoriene blir gjerne beskyldt for å være en del av konspirasjonen.

Kilder

Dyrendal, A. (2019, 23.april). Konspirasjonsteorier. Hentet fra https://snl.no/konspirasjonsteori

Wikipedia. (2019). Konspirasjonsteorier. Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Konspirasjonsteori

Skrevet av Marthe Johanne Moe.
Sist faglig oppdatert 06.09.2019