Hopp til innhold
Fagartikkel

Sosiale medier og ytringsfrihet

En viktig forutsetning for demokrati er at borgerne har rett til å si hva de mener. Men hva skjer når vi tar i bruk sosiale medier for å ytre meningene våre? Kommer flere til orde? Eller har nett-trollene overtatt, slik at vi blir tause og sensurerer oss selv?
Video: Norges institusjon for menneskerettigheter / CC BY-NC-ND 4.0

Sosiale medier åpner for at flere kan ytre seg

I Norge er det i sosiale medier at folk ytrer seg oftest. Omtrent halvparten av oss ytrer oss gjennom sosiale medier. Flere deltar i debattene, og ungdom får stadig større innflytelse.

Noen hevder derfor at sosiale medier styrker ytringsfriheten, fordi de gjør det mulig for flere å ytre seg.

Uten sosiale medier hadde jeg ikke hatt den stemmen jeg har i dag.
– Informanten "Therese" (Fannemel, 2014)

Sosiale medier påvirker den offentlige samtalen

Sosiale medier har endret måten vi utveksler informasjon og kommuniserer på. Egentlig er det positivt for demokratiet, men måten den offentlige samtalen foregår på, kan også føre til at ytringsfriheten begrenses.

I forbindelse med kommunevalget høsten 2019 prøvde Folkeopplysningen på NRK å manipulere elever ved Lillestrøm videregående skole ved hjelp av sosiale medier. Det lyktes de dårlig med, ifølge forskningen som ble gjennomført i etterkant (Aagre & Dizdarevic, 2020). Det som overrasket forskerne, var at få elever delte politisk innhold i sosiale medier. Selv de mest politisk aktive av ungdommene var i stor grad tause. De foretrakk å diskutere politiske spørsmål ansikt til ansikt.

Forskerne fant tre grunner til dette:

  1. frykten for kritikk – å stille seg lagelig til for hogg
  2. frykten for å virke kunnskapsløs – å ta munnen for full
  3. frykten for definering – når bordet fanger

Disse tre årsakene henger nøye sammen. En meningsytring i sosiale medier åpner for kritiske motreaksjoner som kan vare over lengre tid. Det fører til bekymringer for at kritikken blir synlig for hele nettverket, og for at andre avslører at man ikke har nok kunnskap.

Mange elever var også bekymret for å bli definert, det vil si at andre definerer deg inn i en snevrere rolle enn du ønsker. Enkelte elever var også bekymret for evighetsperspektivet i sosiale medier, blant annet ved at meningsytringer i sosiale medier kan få negative konsekvenser senere i livet, for eksempel ved bakgrunnssjekk før jobbintervju.

Mange pålegger seg derfor en form for selvsensur og velger taushet for å unngå negative reaksjoner. Dette begrenser den frie meningsytringen og kan virke innskrenkende på demokratiet.

Tenk etter

Når ytret du sist dine meninger i sosiale medier? I hvilken forbindelse og hvorfor gjorde du det? Del gjerne refleksjonene dine med en medelev eller hele klassen.

Status for ytringsfrihet i sosiale medier i 2014

En rapport om ytringsfrihet i sosiale medier i Norge i 2014 (Enjolras, Rasmussen & Steen-Johnsen, 2014) viser at det er små forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder ytringsaktivitet i sosiale medier. Det er dessuten liten forskjell mellom den etniske majoritetsbefolkningen og ikke-vestlige innvandrere.

Kvinner velger imidlertid i større grad enn menn å holde tilbake meningene sine i frykt for latterliggjøring eller for å støte eller såre andre.

Kvinner opplevde langt oftere enn menn å få ubehagelige kommentarer rettet mot kjønn og utseende, og representanter for den
etniske minoritetsbefolkningen opplevde oftere enn majoriteten kommentarer rettet mot religiøs oppfatning, etnisk bakgrunn, hudfarge og nasjonalitet. (Enjolras, Rasmussen & Steen-Johnsen, 2014, s. 174)

Folk begrenser jevnt over ytringene sine mer i sosiale medier enn de gjør privat. De er redde for at meningene vil virke støtende, for å såre folk som står dem nær, eller for å bli oppfattet som uhøflige. Forskerne antyder at sosiale medier i større grad preges av en forsiktighetskultur enn av en kultur der alle slags ytringer er tillatt.

På den andre siden viser undersøkelser at mange rammes av usaklige, ubehagelige kommentarer og trusler, og at deler av befolkningen rammes hardere enn andre. De som utsettes for dette, blir mindre motivert til å delta i debatter og si sin mening. Slik blir deres synspunkter usynliggjort i det offentlige samtalen.

Filmen Troll i ord er lagd av Marie Kvalø, Kamilla Brun og Lutta Vollen fra Sortland og Hadsel videregående skoler i Nordland. Dette var et bidrag i Fritt Ords konkurranse for elever i videregående skole: ''Ytringsfrihetens helter og antihelter''.

Særtrekk ved digital informasjon og sosiale medier

Forskeren Van Dijk (2006) har kommet fram til fire kjennetegn som er typiske for digital informasjon:

  1. Varighet : Digital informasjon lar seg lagre og arkivere.
  2. Kopiering: Digitale koder kan kopieres på en billig og lettvint måte.
  3. Skalerbarhet: Informasjonen kan utvides fra å være mellom to personer til å bli massekommunikasjon.
  4. Søkbarhet: Man kan raskt finne igjen informasjon via søkemotorer.

Alle disse kjennetegnene ved digital informasjon gjør at vi lett mister kontrollen over egen informasjon, siden den raskt kan spres, gjenfinnes, kopieres og lagres. Siden vi er redde for eget omdømme, blir vi mer varsomme når vi deler informasjon.

Vi benytter daglig sosiale medier til ytringer, siden de er enkle å bruke og administrere, og gjør det mulig å samhandle og kommunisere innen et sosialt nettverk. De sosiale mediene har tre viktige typer innebygde handlingsmuligheter:

  • profiler
  • vennelister
  • kommunikasjonsverktøy

Disse handlingsmulighetene gjør at du som bruker både kan produsere innhold og endre eksisterende innhold. Du kan også velge om informasjonen skal være offentlig, halvoffentlig eller privat. Dette kan igjen skape nye offentlige møtearenaer.

Fremmer eller hemmer sosiale medier ytringsfrihet?

Særtrekk ved digital informasjon og sosiale medier kan forklare hvorfor det er i sosiale medier folk oftest ytrer seg. De sosiale mediene åpner også opp for at flere kan ytre seg og delta i samfunnsdebatten.

Men både de teknologiske forutsetningene og den rådende kulturen i sosiale medier kan begrense mulighetene dine for å ytre deg hvis du opplever risiko for å støte andre, bli latterliggjort eller bli utsatt for ubehagelige kommentarer og trusler.

Til fordypning

På NRKs nettsider finner du mer informasjon om eksperimentet fra Folkeopplysningen.


Kilder

Enjolras, B., Rasmussen, T. & Steen-Johnsen, K. (2014). Status for ytringsfriheten. Hovedrapport fra prosjektet. Institutt for samfunnsforskning.

Fannemel, H.E. (2014). Kvinners meningsytring i den digitale offentlighetens kultur. Ytringsfrihet. Hentet 11. januar 2021 fra http://ytringsfrihet.no/publikasjon/rapport-uten-sosiale-medier-hadde-jeg-ikke-hatt-den-stemmen-jeg-har-i-dag-2014

Van Dijk, J. A. G. M. (2006). The Network Society: Social Aspects of New Media. London: Sage.

Aagre, A. & Dizdarevic, N. (2020). Hvorfor er norsk ungdom tause om politikk på sosiale medier? Forskersonen. Hentet 11. januar 2021 fra https://forskersonen.no/barn-og-ungdom-kronikk-meninger/hvorfor-er-norsk-ungdom-tause-om-politikk-pa-sosiale-medier/1736489

Aalen, I. (2015). Sosiale medier. Bergen: Fagbokforlaget.