Vaktbikkje for eliten eller folk flest?
I Vær varsom-plakaten § 1.5 heter det:
Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
I 2019 ble det avdekket at NAV, på feilaktig grunnlag, hadde bedt påtalemyndighetene straffeforfølge personer de mente urettmessig hadde oppholdt seg i utlandet mens de mottok stønad. Skandalen rammet både de statsrådene som hadde medvirket til feil fortolking av loven, og de domstolene som hadde dømt personer på feil grunnlag.
Men hvorfor hadde ikke mediene avdekket myndighetenes maktovergrep mot enkeltpersoner?
Les Sven Egil Omdals mediekommentar Vaktbikkje for hvem? Hvilke momenter trekker Omdal fram som forklaring på medienes unnfallenhet i NAV-skandalen?
- Kjenner du til saker der mediene på et tidlig tidspunkt har klart å avdekke og forhindre maktmisbruk mot enkeltpersoner?
- Hvilke kilder støttet mediene seg til da?
- Hvorfor er det viktig for demokratiet at mediene lytter til og benytter seg av mange ulike kilder?
Les Sven Egil Omdals mediekommentar Pressens plass i viruskrigen.
Diskuter i klassen:
- Hvor kritisk bør mediene være til myndighetenes beslutninger under en pandemi?
- Hva teller mest i slike situasjoner: å støtte enkeltmenneskers frihet og avdekke uheldige konsekvenser av inngrep fra myndighetenes side, eller å støtte myndighetenes rett til å verne næringsliv og viktige samfunnsinstitusjoner?
Relatert innhold
Bortsett fra en og annen enslig jurist, er alle statsmaktene skyldige i NAV-skandalen, inkludert den som skulle passe på de andre.
Årets konferanse for den kritiske og undersøkende presse er avlyst. Debatten om hvor kritisk pressen bør være, er det ingen grunn til å stanse.