Nyhetsfortellinger og dramaturgi

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Stian Lysberg Solum

Nyheter er informasjon og fortellinger om noe som nettopp har skjedd eller nettopp har blitt kjent. Nyhetsfortellinger er basert på fakta.

Mediene kan velge å formidle informasjonen i form av en enkel beskrivelse, for eksempel som en kort nyhetsmelding på radio. Men ofte foretrekker mediene fortellingen som formidlingsform. Nyhetsartikler, reportasjer, portrettintervjuer og dokumentarer er eksempler på nyhetsfortellinger.

Fortellinger appellerer sterkt til oss fordi de snakker både til hjerne og hjerte. Som andre fortellere bruker journalister fortellertekniske grep for å fange publikums oppmerksomhet.

Samtidig innebærer sjangeren, ifølge professor Martin Engebretsen (1999), noen begrensinger for den journalistiske arbeidsprosessen.

Kontekstualiseringstvang

En utpreget lineær struktur legger stramme føringer for journalistens arbeidsprosess. Alle innholdsmomentene må ordnes i én bestemt rekkefølge når fortellingen skal formuleres.

Relasjonstvang

Omtalte personer, handlinger og hendelser må knyttes sammen, blant annet ved hjelp av årsaksrelasjoner.

Reduksjonstvang

Fortellingsstrukturen setter strenge rammer for hvordan elementene i nyhetsmaterialet blir behandlet og lagt vekt på. Av plasshensyn kan journalisten bare ta med korte utsnitt fra kildenes beretninger. Saken må også vinkles og tilpasses til den fortellingen journalisten har bestemt seg for å fortelle.

Martin Engebretsen er også opptatt av hvordan digitalisering og nye mediekanaler påvirker og endrer fortellingsstrukturen i nyhetsfortellinger. Et aspekt ved fortellinger er hvordan hendelsene plasseres i en tidsmessig rekkefølge.

Lineære nyhetsfortellinger

Tradisjonelt sett har nyhetsfortellingene vært bygd opp lineært. I en lineær fortelling blir informasjonen organisert i en fastlagt rekkefølge.

Hypertekst-fortellinger

I ei nettavis blir innholdet ofte organisert på en helt annen måte. Når du leser en nettside, kan du klikke på pekere som fører deg videre til andre nettsider. Dette kalles hypertekstualitet og er en måte å strukturere tekstelementene i en skjermtekst på.

Det overordnede nivået er gjerne lineært, men fortellingen inneholder i tillegg lenker til et hypertekstnivå som utvider og utdyper fortellingen. Det er opp til leseren selv om hen vil fordype seg i hypertekstelementer, og hvilken leserekkefølge det skal skje i.

På linje med andre fortellinger har nyhetsfortellinger en tydelig dramaturgi. Hendelser blir plassert i tid og rom og tolket inn i en kontekst. Journalister tildeler ofte personer, bedrifter, myndigheter og andre aktører roller som helter eller skurker.

Journalistikk er aldri objektiv i den forstand at den formidler virkeligheten som den er. En nyhetsreportasje i aviser, radio og fjernsyn er en alltid en regissert framstilling der journalisten har gjort et valg om hva som skal fortelles, og hvordan saken skal vinkles.

Her er noen visuelle eksempler på dramaturgi i norske mediers nyhetsfortellinger om presidentvalget i USA høsten 2020.

En annen medieforsker, Soilikki Vettenranta, er opptatt av hvordan dramaturgien i nyhetsfortellingene i vår tid blir påvirket av den dramaturgien vi kjenner fra fiktive fortellinger. Hun mener at nyhetsdramaturgien, spesielt i dekningen av krig og katastrofer, har utviklet seg i retning av tematiske narrativer eller nyhetsnoveller.

Behovet for å skape drama presser journalistene til å komponere en fortelling der konflikten mellom "det gode" og "det onde" er bakt inn i formidlingen. Eksistensielle spørsmål, dramatiske konflikter og grenseerfaringer finnes både i eventyr og i katastrofenyheter. Dermed bidrar nyhetene også til fiksjonalisering av virkeligheten (Vettenranta, 2018).

Hva tenker du en slik fiksjonalisering av virkeligheten har å si for hvordan vi oppfatter nyheter?

Fortellerens posisjon kommer tydeligere til syne i en fortelling enn i en ren beskrivende tekst. En nyhetsfortelling er hendelsen slik den blir fortalt av de som er involvert i det som skjer, de som ser på det som skjer, og den som formidler det som skjer.

Her er et eksempel på en nyhetsfortelling i Dagsrevyen i 1991 i forbindelse med kong Olavs død:

Når en journalist publiserer en fortelling om noe som har skjedd, kjenner hen ikke alltid til forhistorien til og konsekvensene av hendelsen idet hen trykker på publiseringsknappen. Neste dag lager hen derfor en ny fortelling som utdyper den første fortellingen hen skrev. Er saken stor nok, kan fortellingen vare i ukevis. Slike nyhetsfortellinger kan da kalles episodiske fortellinger.

Avslørende journalistikk har mange likheter med et episodisk fjernsynsdrama. Journalisten opererer nærmest som en detektiv som skritt for skritt nærmer seg den "skyldige", og vi venter alle spent på neste episode i nyhetsføljetongen.

Eksempel: Ropstad-saken som episodisk nyhetsdrama

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Annika Byrde

Klipp fra Aftenpostens dekning av saken høsten 2021

• 5. september: "Ropstad meldte flytting fra gutterommet først i fjor. Derfor fikk han gratis bolig fra Stortinget."

• 5. september (lederartikkel) "Verdier på gutterommet"

• 17. september: "KrF-lederen sa han hadde utgifter hos foreldrene for å slippe skatt. Men Ropstad betalte ikke en krone".

• 17. september: "Økokrim 'følger med' på avsløringene om Ropstad"

• 18. september: "KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har betalt minst 680.000 kroner for lite skatt på pendlerboligene"

• 18. september: "Kjell Ingolf Ropstad (KrF) trekker seg som partileder og går av som statsråd etter omstridt skattegrep"

• 24. september: "Ropstad tok farvel med landsstyret i lukket møte: – Veldig vemodig, trist og spesielt"